Begrunnelse

På bakgrunn av resultater fra tilsyn med pelsdyr, vurderer Mattilsynet at utviklingen de siste årene har vært positiv. Særlig mink er blitt vesentlig mer tillitsfull og mindre fryktsom, mens også rev sees en utvikling i riktig retning på dette området. Dette tyder på at næringens tiltak, herunder bruk av ulike tester for utvalg av avlsdyr, ser ut til å ha ønsket effekt. Der er likevel ett stykke igjen før man kan konkludere med at Stortingsmeldingen målsetning er fullstendig oppnådd, særlig når det gjelder rev.
Mattilsynet gjennomførte i mars- april 2009, en tilsynskampanje i 74 % av norsk pelsdyrhold. Flere av tilsynspunktene under kampanjen hadde fokus på dyrenes atferd, herunder bruk av tester for å velge ut avlsdyr og metoder for tilvenning av valper til mennesker. Totalt ble det påpekt mangler mhp. avl for tillitsfulle dyr i 16 % av farmene
Med en faktisk kontroll av dyrene tillitsfullhet var ikke inkludert i tilsynskampanjen. det samme gjelder øvrig tilsynsbesøk av Mattilsynet på pelsfarmer. Tilsynspunkt 13 besto kun i at det ble utført et kort intervju med bonden, og at inspektøren observerte om noen av dyrene virket urolige. Fokuset på urolighet er uheldig, siden passive og apatiske pelsdyr kan være en vel så viktig indikasjon på dårlig velferd. Pelsdyr har ulike mestringsmetoder under stress, og ikke alle reagerer med å være urolig hvis de er redde. Mattilsynet observasjonsmetode fører altså trolig til misvisende konklusjoner, mattilsynets mål med intervjuet var bare å sjekke hvorvidt bonden utførte de standardiserte adferdtestene, og oppfordre til bruk av disse. Med andre ord godtar Mattilsynet disse testene, selv om de har store feilkilder og ikke er effektive seleksjonsmetoder. Tilsynsmetoden for punkt 13 fanger altså kun opp deler av problemet, kanskje toppen av isfjellet.
Pelsdyralslaget handlingsplan og metoder for utvalg av tillitsfulle dyr, baserer seg i stor grad på bonden skal velge bort dyr med såkalt" uønsket adferd", slik som stereotypier eller annen urolig adferd. Dette bygger på foreldet kunnskap. Fra før å ha blitt ansett som et velferdsproblem i seg selv, fremhever nå forskere at denne typen unormal adferd kan være en viktig indikator for utilstrekkelig forhold på gården. Hvis evnen til å utføre for eksempel stereotypier avles bort, fjernes altså kun et symptom på velferdsproblem og ikke selve velferdsproblemet. Dessuten ansees dyr som utfører stereotypier for trolig å ha større evne til å takle utilstrekkelig miljø, og dermed være blant de bedre tilpassede individene i besetningen. En annen form for "uønsket adferd" er jo de dyra som ikke reagerer slik bonden forventer på de standardiserte adferdstestene. Dette problemet ble tatt opp i spørsmålet til statsråden 25.11.09, men ikke besvart. I verste fall har de siste årene avlsarbeid og offentlig tilsyn bare etablert en tradisjon for avl mot mer passive og mindre robuste dyr, og den offentliggjorte statistikken fra tilsynsrundene har bidratt til et misvisende inntrykk av at pelsdyrnæringa har avlsarbeid under kontroll.