Skriftlig spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:497 (2009-2010)
Innlevert: 19.01.2010
Sendt: 19.01.2010
Besvart: 22.01.2010 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Jeg viser til svar på mitt spørsmål nr 15/244 om hvordan ministeren vil nå målet om tillitsfulle dyr på norske pelsfarmer. Jeg tillater meg å be om en utdypning av svaret.
Vurderer ministeren det som en tilstrekkelig og faglig riktig kontroll at Mattilsynet intervjuer bonden og observerer noen av dyrene for urolighet, og vurderer ministeren det som en akseptabel avlsstrategi at pelsdyroppdretten velger bort dyr med såkalt "uønsket adferd" slik som stereotypier eller annen urolig adferd?

Begrunnelse

På bakgrunn av resultater fra tilsyn med pelsdyr, vurderer Mattilsynet at utviklingen de siste årene har vært positiv. Særlig mink er blitt vesentlig mer tillitsfull og mindre fryktsom, mens også rev sees en utvikling i riktig retning på dette området. Dette tyder på at næringens tiltak, herunder bruk av ulike tester for utvalg av avlsdyr, ser ut til å ha ønsket effekt. Der er likevel ett stykke igjen før man kan konkludere med at Stortingsmeldingen målsetning er fullstendig oppnådd, særlig når det gjelder rev.
Mattilsynet gjennomførte i mars- april 2009, en tilsynskampanje i 74 % av norsk pelsdyrhold. Flere av tilsynspunktene under kampanjen hadde fokus på dyrenes atferd, herunder bruk av tester for å velge ut avlsdyr og metoder for tilvenning av valper til mennesker. Totalt ble det påpekt mangler mhp. avl for tillitsfulle dyr i 16 % av farmene
Med en faktisk kontroll av dyrene tillitsfullhet var ikke inkludert i tilsynskampanjen. det samme gjelder øvrig tilsynsbesøk av Mattilsynet på pelsfarmer. Tilsynspunkt 13 besto kun i at det ble utført et kort intervju med bonden, og at inspektøren observerte om noen av dyrene virket urolige. Fokuset på urolighet er uheldig, siden passive og apatiske pelsdyr kan være en vel så viktig indikasjon på dårlig velferd. Pelsdyr har ulike mestringsmetoder under stress, og ikke alle reagerer med å være urolig hvis de er redde. Mattilsynet observasjonsmetode fører altså trolig til misvisende konklusjoner, mattilsynets mål med intervjuet var bare å sjekke hvorvidt bonden utførte de standardiserte adferdtestene, og oppfordre til bruk av disse. Med andre ord godtar Mattilsynet disse testene, selv om de har store feilkilder og ikke er effektive seleksjonsmetoder. Tilsynsmetoden for punkt 13 fanger altså kun opp deler av problemet, kanskje toppen av isfjellet.
Pelsdyralslaget handlingsplan og metoder for utvalg av tillitsfulle dyr, baserer seg i stor grad på bonden skal velge bort dyr med såkalt" uønsket adferd", slik som stereotypier eller annen urolig adferd. Dette bygger på foreldet kunnskap. Fra før å ha blitt ansett som et velferdsproblem i seg selv, fremhever nå forskere at denne typen unormal adferd kan være en viktig indikator for utilstrekkelig forhold på gården. Hvis evnen til å utføre for eksempel stereotypier avles bort, fjernes altså kun et symptom på velferdsproblem og ikke selve velferdsproblemet. Dessuten ansees dyr som utfører stereotypier for trolig å ha større evne til å takle utilstrekkelig miljø, og dermed være blant de bedre tilpassede individene i besetningen. En annen form for "uønsket adferd" er jo de dyra som ikke reagerer slik bonden forventer på de standardiserte adferdstestene. Dette problemet ble tatt opp i spørsmålet til statsråden 25.11.09, men ikke besvart. I verste fall har de siste årene avlsarbeid og offentlig tilsyn bare etablert en tradisjon for avl mot mer passive og mindre robuste dyr, og den offentliggjorte statistikken fra tilsynsrundene har bidratt til et misvisende inntrykk av at pelsdyrnæringa har avlsarbeid under kontroll.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Jeg vil innledningsvis vise til Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekt ”velferd for pelsdyr”, som i 2009 hadde som formål å undersøke om pelsdyr fikk stell og ble oppstallet i tråd med forskrift om hold av pelsdyr og forskrift om velferd for produksjonsdyr. Fokus på dyreeiers bruk av standardiserte tester for utvelgelse av dyr som ikke egner seg for videre avlsarbeid, var ett av totalt 17 tilsynspunkter som ble tatt med i denne kampanjen.

Mattilsynets tilsyn med pelsdyrnæringen for øvrig, baserer seg på risikovurderinger. I ordinært tilsyn vil Mattilsynet blant annet ut fra tidligere erfaringer i den aktuelle pelsdyrfarmen, gjøre en vurdering av hvilke forhold det skal settes mest fokus på. Dette vil variere ut fra lokalkunnskap om de ulike pelsdyrgårdene. Mattilsynets inspektører har både teoretisk og praktisk kompetanse på å vurdere pelsdyrhold, herunder dyrenes atferd. Under tilsynskampanjen ble alle dyr i pelsdyrgårdene vurdert.

Mattilsynets tilsynsfrekvens (antall pelsdyrfarmer som er inspisert) i 2007 og 2008 var henholdsvis 15 og 41 %. Under tilsynskampanjen, som ble gjennomført i mars og april 2009 ble 73 % av farmene inspisert. De resterende farmene er blitt inspisert i ettertid. I forhold til tilsyn med hold av andre dyrearter er dette en høy tilsynsfrekvens.

Ansvaret for avlsarbeidet ligger på næringen, dvs. Norges Pelsdyralslag, på samme vis som for eksempel GENO har ansvar for avlsarbeid på storfe, og Norsvin har ansvaret når det gjelder svin.

I tillegg til selvstendige vurderinger av dyrenes atferd og utviklingen over tid generelt i næringen, forholder Mattilsynet seg til næringens dokumentasjon for avlsarbeid og avlsfremgang. Mattilsynets inspeksjoner er ikke å betrakte som vitenskapelige undersøkelser, men kontroll av hvor vidt gjeldende regelverk hos den enkelte dyreeier overholdes. Dette inkluderer kontroll av dyreholders metoder for å oppnå tillitsfulle dyr. I dette arbeidet må Mattilsynet forholde seg til næringens metoder og utvalgskriterier. Ansvar for eventuell evaluering av metoder vil ligge hos næringen.

Vitenskapskomiteen for mattryghet (VKM) har i sin rapport fra 2008 om risikovurdering av fare for lidelse hos dyr holdt som pelsdyr, som ble utarbeidet på oppdrag fra Mattilsynet, også vurdert disse atferdstestene. Mattilsynet bruker VKM sine rapporter som forvaltningsstøtte. Ut ifra det Mattilsynet har kjennskap til er både pinnetesten som brukes på mink og godbittesten på rev, tester som dyreeierne på en praktisk måte kan utføre på egne dyr. Ifølge beskrivelser av testene vil også passive dyr bli inkludert.

Mattilsynets erfaringer med utviklingen i pelsdyrnæringen tyder på at de metoder og tiltak som benyttes i dag har ønsket effekt, selv om det fortsatt er arbeid for pelsdyrnæringen å gjøre før man eventuelt kan konkludere med at Stortingsmeldingens mål er oppnådd.