Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:506 (2009-2010)
Innlevert: 19.01.2010
Sendt: 20.01.2010
Besvart: 26.01.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av dagens forvaltningspraksis for å se på om intensjonene bak forurensingsloven følges godt nok opp?

Begrunnelse

Forurensingsloven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall.
Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse.
I følge Bergens Tidende 17.01 har SFT sagt ja i de 344 siste søknadene om utslipp. Det pekes fra ulike holdt på at loven ville fungert etter intensjonene dersom man gjennomførte en strammere forvelsningspraksis. Norge har betydelige utfordringer knyttet til å nå de målene som er satt for miljøpolitikken, som for eksempel forurensinger i fjorder og vassdrag. SFT har flere omstridte saker til behandling, blant annet en søknad om å dumpe store mengder gruveavfall og kjemikalier i Førdefjorden.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Norsk industri er underlagt strenge miljøkrav. Stadig strengere krav etter forurensningsloven til industri og andre forurensende virksomheter har de siste tretti årene ført til at forurensende utslipp til luft og vann er betydelig redusert.
Forurensningsloven sier at all forurensning er forbudt med mindre man har fått tillatelse fra forurensningsmyndigheten. Videre fastslår loven at når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis og hvilke vilkår som skal stilles, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Loven pålegger altså myndighetene å vurdere miljøhensyn opp mot andre, samfunnsmessige hensyn, som verdiskaping og arbeidsplasser. Denne avveiningen løses ofte ved at man stiller strenge og tydelige vilkår i utslippstillatelsen som ivaretar de forurensningsmessige hensynene på en tilfredsstillende måte. Forurensningsmyndighetene vil alltid sørge for at kravene i utslippstillatelsen ivaretar hensynet til miljø og helse. Ofte får bedriften tillatelse til å slippe ut mindre enn de søker om, i tillegg til at den pålegges ytterligere tiltak for å hindre og motvirke forurensning. Andre ganger gir forurensningsmyndigheten avslag på deler av de utslippene det søkes om tillatelse til, mens de andre delene av søknaden innvilges på nærmere, strenge vilkår. Kravene som stilles i dagens utslippstillatelser, er basert på det som defineres som beste tilgjengelige teknologi for den enkelte bransje.
På bakgrunn av dette mener jeg at dagens praksis er i tråd med forurensningsloven og dens intensjoner. Jeg vil imidlertid sørge for at norske forurensningsmyndigheter fortsetter med å stille strenge miljøkrav etter forurensningsloven. For øvrig er det sjelden at forurensningsmyndighetene mottar søknader om etablering av nye virksomheter. Statistikken viser at de tillatelser som er gitt de senere år, i hovedsak gjelder endringer i eksisterende bedrifters utslippstillatelser, blant annet ved at det foretas innstramninger i gamle tillatelser.
Jeg er også opptatt av at tilsynsarbeidet prioriteres. Fylkesmennene og Klima- og forurensningsdirektoratet fører et risikobasert tilsyn med norske industrivirksomheter for å sikre at utslippstillatelsene etterleves. I statsbudsjettet for 2010 styrker Regjeringen fylkesmennenes tilsynsarbeid.
Jeg nevner avslutningsvis at Miljøverndepartementet i fjor høst vedtok en forskriftsregulering av seks industribransjer. Endringen innebærer blant annet at det stilles miljøkrav til en rekke nye virksomheter. I tillegg fører endringen til mindre administrativt arbeid med utslippstillatelser, fordi det nå er gitt generelle krav i forskrift. Dette frigjør ressurser hos forurensningsmyndighetene som kan brukes til å føre enda mer tilsyn med at bedriftene overholder utslippskravene.