Skriftlig spørsmål fra Jan-Henrik Fredriksen (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:508 (2009-2010)
Innlevert: 19.01.2010
Sendt: 20.01.2010
Rette vedkommende: Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren
Besvart: 29.01.2010 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Spørsmål

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): FeFo er forvaltningsorganet til allmennheten i Finnmark og forvalter 96 % av fylkets arealer. På FeFos eiendom har NVE identifisert ca 70 % av Norges utbyggbare vindressurser på land. FeFo har dannet og er medeier i et nytt selskap med formål om å utbygge vindkraft. Selskapet skal gis enerett til å inngå avtaler med FeFo. FeFo er både eier og forvalter av et selskap som gis enerett til all vindkraft i fremtiden.
Mener statsråden at dette bryter med EØS avtalens etableringsregler og konkurranselovgivning?

Begrunnelse

Avtalen om enerett på utbygging av vindkraft hvor FeFo forvalter ca. 70 % av landets interesser på området oppfattes av mange som sterkt konkurranse vridende og når det gjelder forholdet til EØS-avtalens regler er det Nærings- og handelsdepartementet som er nærmest til å vurdere dette. Så langt kan jeg ikke se at NHD har vurdert denne konkrete saken.
En slik analyse av hva som er relevante geografiske og produktmessige markeder blir derfor sentralt innenfor rammen av EØS-konkurranseloven etter EØS-avtalen artikkel 53 og 54. (som tilsvarer konkurranseloven §§ 10 og 11.)
Departementet er klageinstans for tilsynets vedtak om inngrep mot foretakssammenslutninger. Departementet er også klageinstans for tilsynets vedtak om pålegg om opphør av adferd i strid med konkurranseloven § 10 og 11 og EØS-avtalen artikkel 53 og 54, såfremt tilsynet ikke har fattet vedtak om ileggelse av overtredelses gebyr for forholdet.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Jeg vil først vise til at spørsmålet tilsvarer spørsmål nr. 972 til skriftlig besvarelse våren 2009, også fra representanten Jan-Henrik Fredriksen. Jeg viser til svaret fra daværende fornyings- og administrasjonsminister for så vidt gjelder de prinsipielle sider ved saken. Mitt svar nå vil nødvendigvis langt på vei være det samme som ble gitt våren 2009.

Som nevnt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets brev av 17.4.2009, er Finnmarkseiendommen er selvstendig rettssubjekt, etablert ved egen lov med særskilt formål. Dette gjør den til en unik konstruksjon, og Finnmarkseiendommens rettslige status må vurderes konkret i forhold til ulike relevante lovverk.

En foreløpig vurdering tilsier at Finnmarkseiendommen i slike saker som referert i spørsmålet, er å anse som foretak i konkurranselovens forstand. Finnmarkseiendommen er i så tilfelle underlagt konkurranselovens og EØS-avtalens kontroll med foretakssammenslutninger og forbudene mot hhv. konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling.

Hvorvidt etableringen av det nye foretaket og tildeling av eksklusive rettigheter omfattes av noen av disse bestemmelsene, vil avhenge av en konkret analyse av økonomiske og rettslige forhold. En analyse av hva som er det eller de relevante geografiske og produktmessige markeder, er sentralt i denne sammenhengen. Jeg vil understreke at det er Konkurransetilsynet som fatter vedtak i første instans i saker etter konkurranseloven og, innenfor rammen av EØS-konkurranseloven, etter EØS-avtalen artikkel 53 og 54 (som tilsvarer konkurranseloven §§ 10 og 11). Konkurransetilsynet kan ikke instrueres om avgjørelser i enkeltsaker.

Departementet er klageinstans for tilsynets vedtak om inngrep mot foretakssammenslutninger. Departementet er også klageinstans for tilsynets vedtak om pålegg om opphør av adferd i strid med konkurranseloven § 10 og 11 og EØS-avtalen artikkel 53 og 54, såfremt tilsynet ikke har fattet vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr for forholdet. Jeg kan derfor ikke gi noen vurdering av de nærmere avgrensninger det vil være aktuelt å foreta om det skulle oppstå en konkret sak i forbindelse med det nye foretaket.

Når det gjelder forholdet til EØS-avtalens regler om etableringsrett, er det Nærings- og handelsdepartementet (NHD)som er nærmest til å vurdere dette. NHD har opplyst at EØS-avtalens etableringsregler generelt ikke er til hinder for å gi et selskap enerett til å etablere seg i et marked, dersom dette er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, og eneretten er proporsjonal, det vil si egnet og nødvendig for å fremme dette hensynet. Det er et hvert forvaltningsorgans plikt å holde seg innenfor rammene av EØS-avtalen. Nærings- og handelsdepartementet er imidlertid ikke rette vedkommende til å avgjøre spørsmål om dette i en konkret sak. Saken kan bringes inn for en norsk domstol eller for EFTAs overvåkningsorgan.

Saken kan også reise spørsmål i forhold til regelverket for offentlige anskaffelser, dersom Finnmarkseiendommen må anses å være en oppdragsgiver i henhold til regelverket om offentlige anskaffelser. Det forutsettes at Finnmarkseiendommen foretar de vurderinger som er nødvendige for å avklare eventuelle spørsmål knyttet til dette regelverket.

Siden sist representanten Jan-Henrik Fredriksen reiste spørsmål i saken, har Konkurransetilsynet bedt eierne i dette selskapet om en redegjørelse for å avklare om opprettelsen av Finnmark Kraft AS er meldepliktig etter reglene om kontroll med foretakssammenslutninger etter konkurranseloven. Meldeplikten håndteres av Konkurransetilsynet på selvstendig grunnlag, og det er derfor ikke noen foranledning for departementet til å gå nærmere inn i saken.