Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:513 (2009-2010)
Innlevert: 19.01.2010
Sendt: 20.01.2010
Besvart: 28.01.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Ifølge Vårt Land 12.01.10 har et par som ikke vet om de har alvorlig arvelig sykdom fått sjekket arvestoffet til et embryo. Dette på bakgrunn av vedtak fattet i PGD-nemnda. Bioteknologiloven sier at en eller begge i et par som skal få tilbud om preimplantasjonsdiagnostikk, det vil si sykdomstesting av et embryo og innsettelse av de uten påvist alvorlig arvelig sykdom, må være bærere av alvorlig arvelig sykdom.
Vil statsråden sikre at lovforståelsen på dette punktet blir klargjort og kommunisert til PGD-nemnda?

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Som representanten viser til, har det nylig vært et tema i media hvorvidt preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) kan tilbys ved bevisst ukjent bærerstatus for alvorlig, arvelig sykdom (det vil si tilfeller hvor man kan, men av ulike grunner ikke ønsker, å kartlegge bærerstatus for slik sykdom). Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt et brev fra Bioteknologinemnda som med utgangspunkt i nevnte vedtak har bedt om departementets fortolkning av dette spørsmålet.

PGD-nemnda er en uavhengig nemnd, og departementet kan ikke overprøve nemndas vedtak. Departementet vil besvare Bioteknologinemndas henvendelse med en generell fortolkningsuttalelse, uavhengig av den konkrete saken fra PGD-nemnda. Det er imidlertid naturlig av departementets fortolkningsuttalelse sendes i kopi til PGD-nemnda.

Som representanten viser til, følger det av bioteknologiloven at PGD bare kan tilbys par der en eller begge er bærere av alvorlig monogen eller kromosomal arvelig sykdom. Jeg mener det følger av lovens ordlyd og forarbeider, at det er et vilkår for PGD etter gjeldende rett at det er påvist at en eller begge parter er bærere av en alvorlig, arvelig sykdom.

Både Bioteknologinemnda og PGD-nemnda redegjør imidlertid for en rekke hensyn som oppstår i denne type saker. Det pekes for eksempel på retten til ikke å vite for den som har en sannsynlighet for å være bærer av alvorlig, arvelig sykdom. Jeg viser i denne forbindelse til det igangsatte arbeidet med evaluering av bioteknologiloven. Det vil være naturlig at disse spørsmålene eventuelt vurderes i denne sammenheng.