Skriftlig spørsmål fra Oskar J. Grimstad (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:532 (2009-2010)
Innlevert: 22.01.2010
Sendt: 25.01.2010
Besvart: 03.02.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Oskar J. Grimstad (FrP)

Spørsmål

Oskar J. Grimstad (FrP): I Klassekampen 14. januar uttaler Erling Sande at han vil snakke med statsråden i fht. TFO ordningen og tildeling av leteområder i modne områder. Sande mener forslaget fra OED som innebærer en endring ovenfor områder i nord, fortsatt kan forandres, og at innspill fra DN og SFT må tas med i vurderingen.
Er statsråden enig i den kritikken som er kommet mot det nye forslaget, og hvordan tenker han å følge opp Erling Sandes utspill?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: TFO-ordningen er et viktig verktøy for å sikre en god ressursforvaltning på norsk sokkel. Ordningen har vært en stor suksess etter etableringen i 2003. Gjennom etableringen av ordningen har en valgt å skille mellom modne og umodne leteområder. Hovedbegrunnelsen for opprettelsen av TFO-systemet var at en etter mer enn 30 års leteaktivitet så at store gjenværende ressurser kunne stå i fare for å gå tapt. En betydelig andel av de anslåtte uoppdagede ressursene befant seg i det som karakteriseres som modne områder, der geologien er velkjent og hvor de store funnene er gjort.

Leteaktiviteten var lav og fallende på slutten av 1990-tallet. Få utvinningstillatelser var blitt tildelt i perioden 1997-2002. En global trend av sammenslåinger og oppkjøp i petroleumssektoren ga færre aktører på norsk sokkel, som fra før av hadde et relativt lavt antall store oljeselskaper. Disse selskapene hadde økt utvinning fra eksisterende felt og leting etter nye, store selvstendige funn som hovedfokus. De hadde således ikke små funn i modne områder som sin hovedprioritet, men prioriterte ofte umodne områder foran modne områder så lenge disse ble tilbudt i samme konsesjonsrunde.

Opprettelsen av TFO-ordningen ble varslet og beskrevet i St. meld. nr. 38 (2001-2002) Om olje- og gassvirksomheten, som et av flere tiltak for å øke leteaktiviteten og realisere den langsiktige utviklingsbanen på norsk sokkel. Formålet med ordningen var å forenkle og effektivisere tildelingsprosessen ved å etablere faste forhåndsdefinerte leteområder. TFO-ordningen slik den praktiseres i dag er beskrevet i St. meld. nr. 38 (2003-2004) Om petroleumsvirksomheten. TFO-ordningen innebærer at store forhåndsdefinerte leteområder, som omfatter alt modent areal på sokkelen er gjort tilgjengelig for industrien i årlige konsesjonsrunder.

TFO-områdene er områder som betegnes som modne i petroleumsfaglig forstand. I St. meld. nr. 38 (2003-2004) Om petroleumsvirksomheten blir forskjellen mellom petroleumsfaglige modne og umodne områder beskrevet. ”Modne områder kjennetegnes av kjent geologi, mindre tekniske utfordringer og godt utbygd eller planlagt infrastruktur. Dette gjør at funnsannsynligheten knyttet til boring av prospekter er relativt høy, men samtidig er også sannsynligheten for å gjøre nye store funn mindre. Umodne områder på den annen side kjennetegnes av lite kjennskap til geologien, store tekniske utfordringer og manglende infrastruktur. Usikkerheten knyttet til leteaktiviteten er større her, men samtidig er det fremdeles mulig å gjøre nye store funn.”

TFO-konsesjonsrunder og nummererte konsesjonsrunder er de to hovedtildelingsmåtene myndighetene har i konsesjonspolitikken. Hvilke områder som inngår i de forskjellige rundene er styrt av petroleumsfaglige vurderinger og en vurdering av områdets modenhet. Dette innebærer blant annet en vurdering av behovet for å produsere tidskritiske ressurser og av behovet for sekvensiell leting. Sekvensiell leting innebærer at man gjennomfører en gradvis utforsking av områdene. Gjennom målrettet utforsking sikres det kunnskap om geografiske områder med samme geologiske bakgrunn. Denne fremgangsmåten sikrer at man kan kartlegge store områder med relativt sett få letebrønner. Ressursene i modne områder er derimot ofte tidskritiske. Dette skyldes at funnene ofte vil være for små til å rettferdiggjøre en egen feltutbygging, og man er dermed avhengig av å kunne fase produksjonen av disse ressursene inn til eksisterende infrastruktur.

Petroleumsmyndighetene har operasjonalisert definisjonen av modne og umodne områder, og dette er grunnlaget for utvidelse av TFO-arealet. En eller flere av kriteriene under legges til grunn for forslaget til utvidelse fra petroleumsmyndighetene:

1. Det foreslåtte arealet er infrastrukturnært. Dette omfatter både eksisterende og planlagt infrastruktur. Arealene anses som tidskritiske arealer.

2. Arealer med letehistorie. Dette omfatter arealer som er tidligere tildelt og tilbakelevert, kjente letemodeller og areal som ligger mellom tildelt og tilbakelevert areal.

3. Areal som grenser til eksisterende forhåndsdefinert areal, men som ikke er omsøkt i tradisjonelle runder.

Petroleumsvirksomheten skal være strengt regulert og foregå innenfor rammer som sikrer både sameksistens blant brukerne av havet samt miljø- og sikkerhetshensyn. Rammene for petroleumsvirksomheten settes både gjennom lover og forskrifter og gjennom de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene. I St.meld. nr 12 (2001-2002) Rent og rikt hav ble det bestemt at det skal utarbeides helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene. Forvaltningsplanene for havområdene avklarer for eksempel i detalj hvor det skal være petroleumsaktivitet og hvor det ikke skal være aktivitet og setter eventuelle områdespesifikke vilkår til petroleumsvirksomheten. Det er de samme kravene som gjelder for et område uavhengig av hvilken type konsesjonsrunde områdene utlyses gjennom.

Forslag til utvidelse av TFO-området er gjenstand for omfattende behandling både faglig og politisk. Dette gjelder også for den pågående behandlingen av TFO 2010. Før utlysningen av TFO 2010 har Olje- og energidepartementet, etter anbefaling fra Oljedirektoratet, gjort en vurdering om og hvilke nye blokker som bør inkluderes i TFO-området. På vanlig måte er forslaget om utvidelse av TFO-området i forbindelse med TFO 2010 forelagt berørte departementer. Disse igjen involverer tradisjonelt sine relevante, underliggende etater i denne høringsprosessen. Regjeringen vil deretter, på samme måte som i nummererte konsesjonsrunder, etter en helhetsvurdering fatte beslutning om hvilke blokker som skal utlyses, med tilhørende miljø- og fiskerivilkår.

Jeg vil avslutningsvis vise til at TFO-ordningen har vært og er fortsatt en suksess. TFO-ordningen har bidratt til mer aktivitet og stor interesse for norsk sokkel. Samtidig vil vi legge til rette for helhetlig og balansert letepolitikk der sameksistens og hensynene til HMS og ytre miljø bli ivaretatt.