Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:544 (2009-2010)
Innlevert: 25.01.2010
Sendt: 26.01.2010
Besvart: 28.01.2010 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Hvilke muligheter har norske arbeidsgivere til å få klarlagt vandelen til arbeidssøkende utenlandske statsborgere, eksempelvis på skoler, barnehager eller ulike fritidstilbud for barn, under dagens lovverk, endres dette ved politiregisterloven og skjer slik innhenting ved ansettelser i dag?

Begrunnelse

Det arbeider i dag mange utenlandske statsborgere ved en rekke steder hvor barn oppholder seg, som skoler, barnehager, SFO og ulike fritidstilbud. Før norske statsborgere kan få slike jobber må de gjennom en vandelskontroi1, for å klarlegge om de er skikket til å utføre jobben de har søkt på. Det er bred enighet om at personer som er domfelt for en rekke ulike forbrytelser ikke bør arbeide med barn. Når andelen utenlandske statsborgere som jobber med barn er så stor som i dag, er det særlig viktig å finne ut av om de som søker er skikket til å jobbe med barn.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Innledningsvis ønsker jeg å nevne at vandelskontroll av utenlandske statsborgere helt generelt medfører en rekke problemer som er vanskelig å løse. Dette skyldes flere årsaker, og jeg finner her grunn til å nevne noen av disse. For det første vil utlevering av politiattester alltid følge reglene i det land vedkommende kommer fra, slik at man i norsk lov ikke kan pålegge fremleggelse av utenlandske politiattester. Dernest finnes det en rekke land, som enten ikke har en slik ordning eller som ikke utleverer slike attester. Videre vil man heller ikke kunne forvente at en asylsøker tar kontakt med politiet i hjemlandet for å be om politiattest.

I tillegg til disse grunnleggende vanskelighetene kan det oppstå ytterligere problemer selv om det fremlegges en utenlandsk politiattest. For det første kan forholdene i angjeldende land være av en slik art at den fremlagte attesten ikke fremstår med tilstrekkelig troverdighet. Dernest kan det være problematisk å kartlegge det reelle innholdet i attesten og å konvertere den til norske forhold. Typisk kan det være vanskelig å klarlegge hva en slik attest viser og hva som er utelatt, hvilket gjerningsinnhold det aktuelle straffebudet omfatter og hva som er kriminalisert i de ulike land mv. De sistnevnte forholdene kommer særlig på spissen i land utenfor EØS-området. Disse spørsmålene er for øvrig utførlig behandlet i punkt 12.2.6 i Ot.prp. nr. 108 (2008-2009).

På bakgrunn av disse vanskelighetene har man i praksis inntatt den holdning at man må nøye seg med det som fremkommer av en norsk politiattest. På noen områder har man valgt å avhjelpe ufullstendighet ved politiattestene ved å innføre krav om et minimum av botid. Dette gjelder for eksempel for personer som søker om kjøreseddel.

Spørsmål knyttet til utenlandske borgere og politiattester er i dag ikke lovregulert. Den nye politiregisterloven vil ikke innebære realitetsendringer i forhold til gjeldende praksis, men den klargjør rettstilstanden på dette område. I forslaget til § 36 første ledd nr. 1 defineres begrepet ”politiattest”, og med politiattest menes norsk politiattest. Det fremgår videre av bestemmelsen at politiattest utstedt i annet EØS-land likestilles med norsk politiattest. Denne bestemmelsen må ses i sammenheng med § 36 siste ledd, hvoretter det i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov kan fastsettes krav om botid i Norge dersom det ikke kan fremlegges attest som nevnt i bestemmelsens første ledd nr. 1. Et slikt krav om botid vil ikke kunne innføres for EØS-borgere grunnet det generelle forbudet mot diskriminering av EØS-borgere.

Det betyr at de ulike fagdepartementene må vurdere om de innenfor sine ansvarsområder ønsker å innføre en slik botid, og hvor lenge den skal vare. Når det gjelder EØS-borgere vil man i utgangspunktet kunne be om politiattest, men for denne gruppen vil adgangen til å innhente attest og innholdet av attesten være avhengig av den respektive nasjonale lovgivningen. I hvilken grad det i dag innhentes politiattester av utenlandske borgere kan jeg ikke svare på, idet Justisdepartementet ikke har ansvar for den praktiske gjennomføringen av vandelskontroll på de ulike områdene. Jeg vil imidlertid vurdere om det i forskriften til politiregisterloven bør gis generelle retningslinjer om innhenting av politiattest fra utenlandske borgere.