Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:561 (2009-2010)
Innlevert: 28.01.2010
Sendt: 28.01.2010
Besvart: 03.02.2010 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Kan statsråden forklare nærmere hvorfor man ikke har tatt initiativ til å bruke EØS finansieringsmekanisme til å finansiere og etablere fengselsplasser i kriminelle EU borgeres hjemland, all den tid kapasitetsmangel nyttes som argument mot å motta egne borgere slik at de kan sone i sitt hjemland?

Begrunnelse

I brev til Høyres stortingsgruppe datert 14.01.2010 avviser statsråden at det er ønskelig å kjøpe fengselsplasser i utlandet, hvor fulle fengsler brukes som et argument mot å innsatte fra norske fengsel med utenlandsk opprinnelse, herunder land som er medlem av EU. Innenfor EØS-finansieringsmekanisme har man utviklet samarbeid med fengselsmyndigheter i f.eks. de baltiske land, herunder utviklet benyttet deler av disse midlene til økt kvalitet i straffegjennomføringen, ifølge statsråden. Når utfordringen knyttet til overføring av EU-borgere er knyttet til fengselskapasiteten i disses hjemland, så reiser spørsmålet seg hvorfor statsråden til nå har stilt seg avvisende til å tilby å finansiere fengselsplasser i de enkelte land som disse hører til. Det er mulig innenfor rammen av EØS finansieringsmekanisme og burde initieres av Regjeringen.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Innledningsvis vil jeg presisere at et av de grunnleggende hensynene bak soningsoverføringsinstituttet er muligheten for bedret rehabilitering for den domfelte.

Det er viktig å påpeke at det er i de færreste tilfellene at andre land ikke godtar å motta egne borgere gjennom soningsoverføring. Vi har imidlertid grunn til å tro at fengselskapasiteten i enkelte land kan ha betydning for hvor lang tid det tar å få overført en utenlandsk domfelt.

Når det gjelder bruken av EØS midlene for perioden 2004-09, er formålet å bidra til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området. Det er også et mål å styrke forbindelsene mellom giverlandene og mottakerlandene.

Under de eksisterende EØS-ordningene (2004-2009) er det gitt støtte til mange kriminalomsorgsprosjekter. Det er gitt midler både til oppgradering av infrastruktur, utvikling av friomsorgen, løslatelsesarbeid og utvikling av innholdet i straffen med det formål å redusere tilbakefall. Norsk kriminalomsorg og dens samarbeidspartnere er partnere i en rekke av disse prosjektene.

Det er grunn til å anta at EØS-midlene for inneværende periode har bidratt til å bedre kriminalomsorgen i de landene som har prioritert dette innsatsområdet. I en nylig gjennomført evaluering av prosjekter i justissektoren, konkluderes det bl.a. med at

“the development of offender rehabilitation facilities and training curricula in Latvia could make a significant contribution to a reduction in recidivism rates (and thus the overall prison population)”.

EØS/EFTA-landene paraferte den 18.12.2009 en ny avtale med EU om EØS finansieringsordningen for perioden 2009-2014. Regjeringen har varslet at man ønsker å legge økt vekt på justisfeltet i kommende periode. Kriminalomsorg er et av flere satsningsområder. Når det gjelder innsatsen i hvert enkelt land, vil den bli gjenstand for forhandlinger som først kan starte når avtalen med EU formelt er undertegnet.

Dersom kriminalomsorgen blir et satsningsområde i den nye EØS-ordningen, er det naturlig at det legges vekt på støtte til å utvikle alternative straffereaksjoner. Vi vet at mange av de aktuelle mottakerlandene har en stor fangebefolkning og lite utviklet friomsorg. Økt oppmerksomhet på alternative straffereaksjoner kan gi resultater når det gjelder å redusere fangebefolkningen og dermed bedre fengselskapasiteten.

Man bør også være åpen for diskusjoner knyttet til innhold i straffen med det formål å redusere tilbakefall og nødvendig oppgradering av infrastruktur. Det er imidlertid ikke grunn til å tro at nye fengselsplasser i mottakerlandene alene vil bidra til å løse de kapasitetsproblemer mange av landene har.