Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:592 (2009-2010)
Innlevert: 02.02.2010
Sendt: 03.02.2010
Besvart: 10.02.2010 av justisminister Knut Storberget

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Jeg viser til svar på spørsmål 432. Hundekyndige sier at det er svært vanskelig eller tilnærmet umulig å påvise rase på de fleste hunder da mange er av blandingsraser. Hverken politiet eller andre offentlige instanser har kompetanse til å påvise hvilken rase innbrakte hunder har og pålegger gjennom hundeloven eierne å påvise rase, uavhengig av hundens opptreden.
Vil statsråden bidra til å fjerne det såkalte raseforbudet og heller fokusere på riktig dyrehold og dyrs konkrete opptreden?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg viser til svar på skriftlig spørsmål 432 av 14. januar d.å., hvor jeg fremhever at det er hundeeierne som har bevisbyrden for å dokumentere hundens rase, jf. hundeforskriften § 2. Kravet om at det er hundeeieren som har bevisbyrden for å dokumentere hundens rase ble videreført fra kamphundloven til hundeforskriften i forbindelse med vedtakelsen av det nye regelverket fra 2003 og 2004. Fra Ot. prp. nr. 48 (2002-2003) pkt. 15.5.5 refereres følgende om krav til dokumentasjon:

”Departementet mener at loven bør kreve at den som holder hund som kan forveksles med en ”farlig hund”, må dokumentere at hunden ikke hører til denne kategorien og derfor er lovlig. [….]

Dokumentasjonsplikten bør inntre der det er tvil om et dyr er en farlig hund. Dette vil først og fremst forekomme der hunden har ytre kjennetegn som gjør den sammenliknbar med et forbudt dyr. Imidlertid kan ulovlige hunder ved krysning med andre hundetyper gis ytre kjennetegn som avviker klart fra opphavet. Også slike krysninger vil rammes av forbudet mot bestemte hundetyper og blandinger med disse, slik at det kan oppstå dokumentasjonsbehov også for hunder som har et avvikende utseende”.

Dette illustrerer at man under behandlingen av hundeloven i Stortinget var klar over problemstillingene knyttet til blandingsraser, som stortingsrepresentant Asmyhr viser til, uten at dette hindret vedtakelsen. Det må også være et klart utgangspunkt at loven følges, og potensielle hundeeiere må derfor ved anskaffelse av en hund forvisse seg om at hunden ikke er av en rase som er i strid med hundeloven. Jeg minner også om at forbudet ikke fikk virkning for lovlig holdte hunder før forskriften trådte i kraft 20. august 2004.

Jeg har på det nåværende tidspunkt ingen planer om å endre raseforbudet i hundeforskriften, og jeg kan heller ikke se at riktig dyrehold vil være et like effektivt og forebyggende virkemiddel for å forebygge alvorlige hendelser som raseforbud.