Skriftlig spørsmål fra Frank Bakke-Jensen (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:593 (2009-2010)
Innlevert: 02.02.2010
Sendt: 03.02.2010
Besvart: 09.02.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Frank Bakke-Jensen (H)

Spørsmål

Frank Bakke-Jensen (H): Mener Helseministeren og omsorgsministeren at disse reduksjonene i tilbudet til rusavhengige og psykisk syke er i samsvar med styringssignalene fra Storting og Regjering?

Begrunnelse

Vi opplever at et stigende antall personer får psykiske problemer. Gjerne som en følge av, eller i kombinasjon med rusproblemer. Fra kommunene og regionene har det de siste årene kommet mange og illevarslende signaler om kapasitetsproblemer og mangel på fagfolk. Samtidig ser vi at mange kommuner har satset store ressurser på å legge til rette for gode tilbud lokalt. I lys av dette bekymrer det meg å registrere at Helse Finnmark i 2010 legger ned 14 behandlingsplasser. Det mangler ikke varselrop fra berørte kommuner og fylkeskommunen. Disse opplever dessverre ikke å bli hørt.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Som representanten Jensen er også jeg opptatt av at mennesker med psykiske lidelser og/eller med avhengighet av rusmidler skal få den hjelp, behandling og oppfølging som de har behov for og rett til, uavhengig av hvor man bor i Norge.

Erfaringer fra arbeidet med pasienter med psykiske lidelser og pasienter med rusmiddel-avhengighet viser at en betydelig andel av disse pasientene har både psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet. Kartlegginger av pasienter som er innlagt ved akuttenheter i det psykiske helsevernet, tyder på at opptil 70 pst. hadde rusmiddelproblemer. Det er derfor svært viktig at det psykiske helsevernet og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB) ivaretar pasientenes behov for sammensatte tjenester.

De regionale helseforetakene er i årets oppdragsdokument bedt om at pasienter som henvises til psykisk helsevern skal undersøkes med tanke på avhengighet av rusmidler, og at det skal iverksettes tiltak for å sikre at disse pasientene får et helhetlig behandlingstilbud, også for sin rusmiddelavhengighet. I tillegg til dette er de regionale helseforetakene også bedt om en bedret samhandling mellom det psykiske helsevernet og TSB. Videre er de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet blitt bedt om å iverksette behandlingsforberedende tiltak overfor rusmiddelavhengige som er gitt rett til nødvendig helsehjelp innen TSB i påvente av oppstart av behandling.

Jeg er orientert av Helse Nord RHF om den situasjonen representanten Jensen tar opp i sitt spørsmål. Styret i Helse Finnmark HF vedtok i møte 14. desember 2009 å redusere antall senger ved døgninstitusjonene for voksne i psykisk helsevern fra 59 til 45 senger fordelt på tre DPSer. I de 45 sengene er 4 øremerkede senger tilknyttet Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helse.

Helse Nord RHF opplyser videre at etter reduksjonen med 14 plasser, vil det være 8,2 senger pr 10 000 innbyggere over 18 år. Dette er fortsatt høyere enn det antatte behovet for antall plasser ved DPSer i opptrappingsplanen. Det vises i denne sammenheng til at begrunnelsen for å ha et noe høyere plasstall i Finnmark enn i resten av landet er lav befolkningstetthet, lange avstander med mange små kommuner, og det faktum at Finnmark ikke har psykiatrisk sykehus.

Videre er jeg orientert om at det ikke er lange ventetider på døgnbehandling i Finnmark. Beleggsprosenten i Helse Finnmark HF har over flere år i snitt vært på rundt 71 pst. Vedtaket om reduksjon i antall senger tilknyttet psykisk helsetjeneste for voksne, vil bringe kapasiteten på nivå med faktisk bruk. Det vises for øvrig til oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2010 hvor det påpekes fortsatt behov for omstilling i psykisk helsevern med mer fokus på utadrettet og ambulant tjeneste og oppfølging.

Helse Nord RHF har i sin orientering understreket at tilbudet til barn og unge skal prioriteres, og at vedtaket i Helse Finnmark ikke berører tilbudet til barn og unge. Tilbudet til ungdom under 18 år ble i september 2009 styrket ved at Ungdomspsykiatrisk avdeling i Karasjok åpnet med 6 plasser.

Når det gjelder tilbudet i Finnmark, er jeg orientert om at Helse Finnmark HF har en døgninstitusjon for rusbehandling - Finnmarksklinikken - med 12 plasser. Klinikken har hatt et belegg i 2009 på 98,1 pst. Det er iverksatt en gjennomgang av tilbud og vurdering av behov for økt kapasitet på rusområdet.

Helse Nord RHF viser også i sin orientering til at styret i Helse Finnmark HF har bedt om at det fremtidige tilbudet til pasienter med rusproblemer og pasienter med dobbeltdiagnose psykiatri/rus skal utredes. Denne utredningen skal legges frem for styret i september 2010 og vil danne grunnlag for Helse Finnmark HF sine innspill og behov i forbindelse med Helse Nord RHF sin rullering av Opptrappingsplanen for rus. I saken vil både behov for økt kapasitet innenfor rusomsorgen og behov for økt kapasitet til pasienter med dobbeltdiagnose psykiatri/rus følges opp.

Avslutningsvis har jeg fått forsikringer fra Helse Nord RHF om at ingen pasienter vil bli utskrevet fra psykisk helsevern som følge av omleggingen, uten at det foreligger et tilfredsstillende tilbud i regi av kommune eller annet tilbud i spesialisthelsetjenesten. I tillegg vil UNN Åsgård i Tromsø også bistå Finnmark innen det psykiske helsevernet, dersom det skulle være behov for dette.