Skriftlig spørsmål fra Laila Gustavsen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:605 (2009-2010)
Innlevert: 03.02.2010
Sendt: 03.02.2010
Besvart: 11.02.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Laila Gustavsen (A)

Spørsmål

Laila Gustavsen (A): Hvert år påkjøres over 7000 vilt i Norge av tog eller bil. Nesten daglig er det elgpåkjørsler gjennom Hallingdal. Jernbanen er også berørt og som et eksempel er det på 10 år, kjørt i hel 2876 elg på Nordlandsbanen. Mye kan gjøres for å begrense antall viltpåkjørsler. Alt fra økt jakt, vinterforing, merking, skilting og viltgjerder er eksempler på tiltak.
Hvordan ser ministeren på utfordringen med viltpåkjørsler og hva gjøres for å begrense antall påkjørsler?

Begrunnelse

Fra 2007-2008 økte antall innmeldte skader fra dyrepåkjørsler med 16 % i følge forsikringsselskapet TrygVesta. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at antall omkomne hjort, elg, rådyr og rein har økt med ca 1800 dyr fra 199899 til 2008/09. Viltpåkjørsler gir store skader og kan være en svært dramatisk opplevelse. Antall drepte og skadde i slike ulykker var 277 i 2008.
Det er viktig at ulike instanser arbeider sammen for å begrense antall påkjørsler av vilt langs vei og bane. I Hallingdølen kunne vi den 28.12.09 lese om at Statens vegvesen ville hente inspirasjon i Finland å merke rein med refleks. Andre eksempler vi har sett er at statens vegvesen, på spesielt ulykkesbelastede strekninger, har merket med blod og i enkelte tilfeller også latt viltet ligge igjen, for å få bilistene til å bli mer oppmerksomme.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Påkjørsel av dyr er en svært beklagelig konsekvens av transportaktivitet enten det er på veg eller på jernbane. I likhet med representanten Gustavsen er jeg ikke tilfreds med at det blir kjørt i hjel et betydelig antall dyr i Norge. Tallet på dyrepåkjørsler med tog varierer riktignok fra år til år og gjennom året, blant annet som følge av mengde snø, dyrenes aktiviteter og tilgangen på fòr. Men dette er uansett et problem jeg tar på stort alvor, og jeg er opptatt av at det både iverksettes tiltak som reduserer antallet påkjørsler, samtidig som det er nødvendig å sikre at påkjørte dyr tas hånd om på en best mulig måte.
Ansvaret for hindre at dyrene kommer inn på sporet ligger hos Jernbaneverket som forvalter av infrastrukturen. Når det gjelder husdyr, tamrein mv, har også eier av dyrene en plikt til å føre tilsyn med disse, jf. dyrevernloven § 2.
Det forebyggende arbeidet med å hindre dyrepåkjørsler i form av vegetasjonsrydding, gjerding og øvrige tiltak gjennomføres på steder der man antar effekten blir størst. En del av Jernbaneverkets ordinære drift innehar elementer som bl.a. skogrydding, brøyting, vegetasjonsfjerning og lignende langs jernbanelinjene for å gi lokførerne bedre oversikt og gi dyrene bedre retrettmuligheter når tog kommer. I tillegg har Jernbaneverket gjennomført tiltak som saktekjøring, foring, viltspeil, sprøyting og utlegging av ulveurin osv. Gjennomføringen av tiltak skjer normalt i tett samarbeid med blant annet lokale viltnemnder i berørte kommuner. Det ble for 2009 bevilget 5 millioner kroner ekstraordinært over Jernbaneverkets budsjett til tiltak for å hindre dyrepåkjørsler. Dette har resultert i en ekstraordinær innsats på dette området.
Jernbaneverket har også, i godt samarbeid med NSB, gjennomført kurs og opplæring av kommunenes fallviltgrupper (og lokalt politi), slik at disse ikke trenger å vente på sikkerhetsmann fra Jernbaneverket ved ferdsel i og ved sporet ved ettersøk og avliving av skadde påkjørte dyr. Dette har fungert svært bra og tilbakemeldingene fra de involverte partene tilsier at responstiden ved påkjørsel har gått ned.
Dyrepåkjørsler vil dessverre være et problem også i tiden framover, men det er viktig for meg at det settes inn hensiktsmessige tiltak som kan redusere antall drepte dyr og redusere påkjørte dyrs lidelser. Jeg er derfor opptatt av at Jernbaneverket, sammen med transportutøverne, jobber målrettet på dette feltet.