Skriftlig spørsmål fra Åse Michaelsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:612 (2009-2010)
Innlevert: 04.02.2010
Sendt: 04.02.2010
Besvart: 10.02.2010 av justisminister Knut Storberget

Åse Michaelsen (FrP)

Spørsmål

Åse Michaelsen (FrP): Mener statsråden at det er riktig å gi utenlandske kriminelle strafferabatt i Norge fordi soning i Norge må regnes som en ekstra belastning for den dømte samt at deres mangel på norskkunnskaper er en formildende grunn til å gi kortere soningstid?

Begrunnelse

I en nylig avsagt dom i Aust-Agder tingrett ble to polakker dømt til ett år og tre måneder for tyveri av 35 båtmotorer. I dommen ble det vektlagt at de kriminelle vil få en ekstra belastning under soning da de sannsynligvis ikke ville få besøk av sin familie og også vil ha språkproblemer. Straffen ble derfor kortet ned med 3 måneder. Nå viser det seg at dette har vært en rettspraksis over flere år, begrunnet i likhetsprinsippet. Jeg mener at statsråden bør se på dette når det nå legges frem en ikrafttredelseproposisjon for ny straffelov for Stortinget.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Utmåling av straff i den enkelte sak tilligger domstolene og ikke de politiske eller administrative myndigheter. Mitt syn på det spørsmålet som er reist, knytter seg derfor ikke til dommen det er vist til i begrunnelsen eller til noen annen konkret straffesak. Etter min mening bør omfattende vinningskriminalitet begått av utlendinger uten fast tilknytning til Norge straffes strengt.
Om det bør være en formildende omstendighet at den domfelte er utenlandsk og derfor vil oppleve soningen som ekstra belastende, må vurderes konkret i den enkelte sak. Det er mitt inntrykk at Høyesterett i meget begrenset grad lar forventede soningsforhold få betydning ved straffutmålingen, og denne praksis er retningsgivende for underinstansene.
Etter mitt syn vil dessuten kriminalomsorgen normalt ha betydelig bedre grunnlag enn domstolene for å avgjøre om utlendinger påføres ekstraordinære belastninger under straffgjennomføringen. Straffegjennomføringsloven § 42 tredje ledd gir da også hjemmel for løslatelse på prøve etter soning av halvdelen av fengselsstraffen når særlige grunner tilsier det. Fengselsmyndighetene har lang tradisjon for å vurdere noe tidligere løslatelse på prøve når innsatte som følge av språkproblemer, isolasjon og manglende familiekontakt har hatt en særlig tung soningssituasjon. Jeg vil imidlertid understreke at det ikke er gitt at soning i Norge vil være vesentlig mer belastende for utenlandske statsborgere enn for norske borgere og personer bosatt her. Dette beror blant annet på om det i det aktuelle fengselet er flere innsatte som snakker samme språk, om domfelte har et nettverk i Norge til tross for sin utenlandske bakgrunn, og på den domfeltes familiesituasjon i hjemlandet.