Begrunnelse

Også på andre sykehus varsles reduksjoner i tilbudet til pasientgrupper som er helt avhengig av opptrening og etterbehandling i basseng. I budsjettdebatten svarte Tore Hagebakken fra Ap på min bekymring om at dette kunne skje. Han sa at han "rett og slett forventet at helseregionene sørger for å videreføre nødvendige og riktige behandlingstilbud", og at disse signalene fra Stortinget var et signal til helseregionene. Han sa videre at endringen i finansieringsordningen ikke var et innsparingstiltak. Han var enig med meg i at bassengtiltakene er viktig, og han hadde videre tillit til at dette fortsatt ville bli videreført, selv om midlene nå var innlemmet i rammen til de regionale helseforetakene.
Jeg har mottatt et brev fra ledere av fysioterapitjenesten ved til sammen 11 sykehus i østlandsområdet, både offentlige og private. Her skriver de om det omfattende arbeidet de har drevet mht. poliklinisk utredning og oppfølging av pasienter, i tett samarbeid med andre spesialiteter i sykehuset. Eksempler er oppfølging etter brannskader, større traumer, nerveskader, kreftbehandling mm, også treningstilbud i basseng, som helt klart kan defineres som spesialisthelsetjeneste. Videre skriver de at fra 1. januar 2010 får sykehusene ikke lenger refusjon for fysioterapi som har vært utført poliklinisk, og at retten til å ta egenandel fra pasientene også er tatt bort. Andre helsepersonellgrupper på poliklinikkene omfattes av ISF-ordningen, mens fysioterapeutene nå står uten en tilsvarende ordning. Dessverre stemte også regjeringspartiene i Stortinget nei til et forslag fra opposisjonspartier om å vurdere å gi poliklinisk fysioterapitjeneste samme ordning som andre personellgrupper.
Det er pasienter med stort behov for polikliniske fysioterapitjenester som rammes.