Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:623 (2009-2010)
Innlevert: 05.02.2010
Sendt: 05.02.2010
Besvart: 12.02.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Christian Tybring-Gjedde (Uav)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Viser til mitt spørsmål til Finansdepartementet (spørsmål nr. 574) vedrørende økningen i antall ansatte i NBIM og hvor mange av disse som direkte eller indirekte arbeider med aktiv forvaltning. Til tross for mottatt svar fra FIN, så står fremdeles spørsmålet ubesvart. Av den grunn ser jeg meg nødt til å stille spørsmålet på nytt. Spørsmålet lyder:
Hvor mange av NBIMs 259 ansatte + 400 eksterne årsverk arbeider direkte eller indirekte med aktiv forvaltning og hvor mye koster den aktive forvaltningen?

Begrunnelse

Antall ansatte har økt enormt de senere årene, og selv etter de enorme tapene i kriseåret 2008, valgte NBIM å øke sin stab betydelig. Dette er stikk i strid med hva private virksomheter i en markedsøkonomi foretar seg dersom resultatene svikter. Det er bekymringsfullt, og sier mye om offentlig forvaltning i Norge. Da både antall ansatte knyttet til aktiv forvaltning samt kostnadene knyttet til aktiv forvaltning bør være enkelt å identifisere, ber jeg om konkrete tall, både hva gjelder antall ansatte og kostnader. (Jeg ber altså ikke om et totalt ansatte, ei heller de totale forvaltningskostnadene, men kun de som knyttes til den aktive forvaltningen). Jeg ber samtidig om at det ikke igjen vises til ulike rapporter, men at tallene trekkes ut, og at disse identifiseres og kvalitetssikres av Finansdepartementet.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Det stortingsoppnevnte representantskapet er bankens øverste kontrollmyndighet og fastsetter bankens budsjett og godkjenner bankens regnskap. Det er således representantskapet, og ikke Finansdepartementet, som vedtar bemanningsrammene for kapitalforvaltningsvirksomheten i banken (NBIM). Forvaltningsavtalen som er inngått mellom Finansdepartementet og Norges Bank regulerer bankens godtgjørelse knyttet til forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU). For 2010 er det fastsatt en øvre grense for bankens godtgjørelse på 0,10 pst. av fondets gjennomsnittlige kapital. I tillegg til kostnadsdekning innenfor den øvre grensen godtgjøres Norges Bank for den del av honoraret til eksterne forvaltere som følger av oppnådd meravkastning.
I oppfølgingen av Norges Banks forvaltning legger Finansdepartementet vekt på at kostnadene knyttet til forvaltningen av SPU holdes på et lavt nivå, og at forvaltningen for øvrig skjer innenfor de fastsatte retningslinjene. Sammenlikninger med andre store fond internasjonalt viser at bankens samlede forvaltningskostnader er relativt lave. Konsulentselskapet CEM Benchmarking, som årlig utarbeider en rapport for Finansdepartementet om kostnadene knyttet til forvaltningen av SPU, anslår at de direkte forvaltningsrelaterte kostnadene er lavest i gruppen av sammenliknbare fond. Sammenlikningsanalysen viser samtidig at banken har relativt høye kostnader knyttet til styring og kontroll sammenliknet med andre fond.
Det er vanskelig å spesifisere antall ansatte i NBIM og hos de eksterne tjenesteleverandørene som utelukkende driver aktiv forvaltning. Eksempelvis er det svært vanskelig å anslå hvor stor andel av bemanningen innen risikostyringsfunksjonen som utelukkende kan henføres til aktiv forvaltning. Dette må ses i sammenheng med at de retningslinjene for forvaltningen av SPU som Finansdepartementet har fastsatt ikke er basert på at en bestemt andel av fondets midler skal forvaltes passivt og en bestemt andel aktivt. Retningslinjene innebærer at det er fastsatt en risikoramme for avvik fra fondets referanseindeks – såkalt aktiv forvaltning. Risikorammen gjelder hele fondet, og det er opp til Norges Bank å vurdere utnyttelsen av denne risikorammen på ulike aktivaklasser, geografiske regioner, sektorer, osv. De fleste av NBIMs ansatte utfører derfor oppgaver som i større eller mindre grad berører den aktive forvaltningen.
Forvaltningsmodellen for SPU tar i prinsippet utgangspunkt i et klart skille mellom aktiv og passiv forvaltning. Finansdepartementet har ansvaret for fondets referanseindeks, mens Norges Bank driver aktiv forvaltning. I praksis er ikke skillet mellom aktiv og passiv like klart. Selv en passiv forvaltning krever en kompetent forvalter som løpende kan foreta aktive valg knyttet til gjennomføring av forvaltningen, og skillet mellom hva som er en god tilpasning til referanseindeksen og hva som er aktive valg kan være flytende.
Norges Bank opplyser at det for tiden er om lag 40 ansatte i de tre gruppene som hovedsakelig driver med aktiv forvaltning (allokeringsstrategier, sektorstrategier og eksterne strategier). Disse gruppene har også ansvar for andre oppgaver utover ren aktiv forvaltning. Antallet vil variere over tid i takt med bl.a. endringer i organisering, innretningen av den aktive forvaltningen, den overordnede investeringsstrategien mv.
Norges Banks kapitalforvaltning hadde ved utgangen av 2001 109 medarbeidere. Ved utgangen av 2009 var antall ansatte 249, noe som innebærer en mer enn dobling av antall ansatte i løpet av åtte år. I samme periode har fondskapitalen vokst fra 613 mrd. kroner til mer enn 2 500 mrd. kroner, dvs. mer enn en firedobling. Det er naturlig at antall ansatte ikke øker like sterkt som fondskapitalen over tid pga. stordriftsfordeler. Samtidig har investeringsstrategien i løpet av denne perioden gradvis blitt utvidet, og kompleksiteten i forvaltningen har økt. I de senere årene har strategien blitt utvidet til å omfatte flere framvoksende aksjemarkeder, og segmentet for små og mellomstore selskaper er blitt inkludert i fondets referanseindeks. Dette er forhold som isolert sett bidrar til å øke bemanningsbehovet i NBIM. I tillegg kommer at NBIM i det siste har styrket kontroll- og risikostyringsfunksjonen betydelig. Det planlegges nå gjennomføring av eiendomsinvesteringer i SPU. Dette er en type investeringer der bemanningsbehovet er høyere per investert krone enn det er i de markedene fondet i dag er investert i.
NBIM har anslått at det i tillegg til den interne bemanningen går med om lag 400 årsverk gjennom eksterne tjenesteleverandører. Disse leverer tjenester innenfor blant annet kommunikasjon, analyse, oppgjør, depot, regnskap, IT og forvaltning.
Finansdepartementet mener at bemanningen i NBIM samlet sett framstår som relativt moderat sett i lys av forvaltningsoppgavene, og vil også peke på at styrkingen av funksjonene for risikostyring og kontroll er en ønsket utvikling i lys av erfaringene fra finanskrisen. Det er etter departementets syn ikke hensiktsmessig at bemanningen i NBIM svinger fra år til år i takt med verdens verdipapirmarkeder og forvaltningsresultatene.
Norges Bank har i sitt brev til Finansdepartementet 23. desember 2009 om aktiv forvaltning gjort nærmere rede for sammensetningen av forvaltningskostnadene. Banken anslår at om lag 85 pst. av kostnadene kan henføres til den mer indeksnære forvaltningen. Følgelig vil besparelsen ved å gå over til passiv forvaltning utgjøre 15 pst., regnet utenom eksterne forvaltningshonorar, tilsvarende 0,01-0,02 pst. av fondskapitalen. Personalkostnader er anslått å utgjøre i underkant av 25 pst. av fondets samlede kostnader, utenom eksterne forvaltningshonorarer. Eksterne forvaltningskostnader anslås av banken å variere mellom 0,02 og 0,10 pst. avhengig av resultatene.