Skriftlig spørsmål fra Håkon Haugli (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:635 (2009-2010)
Innlevert: 08.02.2010
Sendt: 09.02.2010
Besvart: 12.02.2010 av justisminister Knut Storberget

Håkon Haugli (A)

Spørsmål

Håkon Haugli (A): Hva gjøres for å styrke kompetansen om hatkriminalitet i politidistriktene og unngå at grove voldssaker med hatmotiv ikke gis etterforskningsmessig prioritet og henlegges på grunn av bevisets stilling?

Begrunnelse

Flere medier har de siste dagene omtalt en 22-åring som på en fest natt til påskeaften ble dynket i etterbarberingsvann og satt fyr på. Han fikk store brannskader og mener han ble angrepet fordi han er homofil. Noen av de andre deltakerne på festen skal ha uttalt seg svært negativt om hans seksuelle orientering.
Til tross for at det kun var femten personer til stede, er saken nå henlagt av statsadvokaten pga. bevisets stilling. Politiet uttalte i april til Tønsbergs Blad at saken ville få prioritet, men de kom først i gang med etterforskningen etter påskeferien. Offerets mor måtte selv hente sønnens forbrente klær og levere dem til politiet som bevis.
Når ofre for hatkriminalitet tar belastningen med å anmelde, er det avgjørende at saken tas på alvor, etterforskes og gis prioritet. Undersøkelser viser at en vesentlig større andel unge homofile opplever hets og vold enn jevnaldrende heterofile. Samtidig er det få saker som anmeldes, noe som gjør at vi i dag ikke har noen reell oversikt over omfanget av hatmotivert vold i Norge. Det er grunn til å tro at mørketallene er store.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: La meg først få understreke at regjeringen tar hatkriminalitet svært alvorlig og har foreslått å skjerpe straffene for denne type kriminalitet. Det er vedtatt (men ikke trådt i kraft) en ny lovbestemmelse i ny straffelov (§ 77 i), hvor handlinger som har sin bakgrunn i andres trosbekjennelse, hudfarge, seksuelle legning, nasjonale eller etniske opprinnelse mv. skal vektlegges i skjerpende retning. I styringsdokumenter og i Politidirektoratets styringsdialog med politidistriktene gis det føringer om å prioritere alvorlig kriminalitet generelt, herunder kriminalitet med hatmotiv.

Jeg vil peke på flere tiltak som er iverksatt for å bekjempe denne form for kriminalitet. Politiets saksbehandlingsverktøy (BL) er fra 2006 utstyrt med en registreringsfunksjon som gjør det mulig elektronisk å skille ut saker der motivet for handlingen vurderes å være hatrelatert, og gi disse nødvendig prioritet, notoritet og fremdrift.

For 2007 foretok Politidirektoratet en gjennomgang av samtlige registrerte saker. Tilsvarende gjennomgang foretas nå for saker fra 2008 og 2009. Siktemålet er å få bedre oversikt over sakene som registreres, kvaliteten på registreringen og oppfølgingen av sakene. Det arbeides med å sikre at rutinene for registrering er så gode som mulig.

Det er grunn til å tro at det er store mørketall på dette kriminalitetsområdet.

Politidirektoratet publiserte nå i januar politiets nasjonale innbyggerundersøkelse for 2009. Denne viste at to prosent av befolkningen rapporterte at de har blitt utsatt for hatkriminalitet. Videre viste den at hatkriminalitet er en av de typer kriminalitet som i minst utstrekning blir anmeldt. 45 % av de som rapporterte at de har blitt utsatt for denne type kriminalitet har anmeldt forholdet. Samme undersøkelse for 2008 viste enda lavere tall, da bare 28 % av de som rapporterte at de var blitt utsatt for hatkriminalitet hadde anmeldt dette.

Jeg vil også nevne at Politihøgskolen har et eget program, ”Kulturforståelse og mangfold”, som har som formål å styrke studentenes kompetanse om blant annet hatrelatert kriminalitet. Problemstillingen er også et sentralt tema i Politihøgskolens grunnutdanning i forebyggende polititjeneste. Politidirektoratet har, i samarbeid med Politihøgskolen, gjennomført dialogmøter med politidistriktenes ledergrupper om mangfold. Det er hittil gjennomført møter i 21 av 27 politidistrikter. Møtene vil bli videreført. Det planlegges også å utarbeide opplysningsmateriell.

Det holdes jevnlig dialogmøter med innvandrer- og minoritetsorganisasjoner, både på departements- og direktoratsnivå, og i de fleste politidistriktene. Politiet ønsker å styrke dialogen og samhandlingen med relevante grupper i minoritetsmiljøene, øke rekruttering av ansatte med minoritetsbakgrunn og styrke mangfoldsopplæring blant tjenestemenn/-kvinner og ledere i etaten.

Når det gjelder denne enkeltsaken, slik det framgår av begrunnelsen for spørsmålet fra stortingsrepresentant Haugli, vil jeg understreke at jeg som justisminister ikke har anledning til å gå inn i enkeltsaker. Behandlingen av konkrete straffesaker hører som kjent under påtalemyndigheten. Jeg har imidlertid fått opplyst fra Riksadvokaten at denne saken er avsluttet og henlagt pga bevisets stilling. Jeg uttaler meg derfor på generelt grunnlag.

Hatkriminalitet omfatter en rekke typer straffbare handlinger – vold, trusler, tvang skadeverk mv. – som har det til felles at de har et hat- eller diskrimineringsmotiv, og som gjør forholdet ekstra straffverdig. Straffeloven § 232 er et eksempel på at slik hatmotivasjon (rasistisk) øker strafferammen og normalt fører til strengere straff. Tilsvarende straffskjerpelse finnes i straffeloven § 292 annet ledd om skadeverk. Også der det ikke er uttrykkelig nevnt i det aktuelle straffebudet vil et slikt motiv være straffskjerpende. Det finnes en rekke eksempler på dette i rettspraksis.

Straffeloven § 135 a og § 349s rammer ytringer og handlinger som i seg selv er diskriminerende eller har diskriminerende virkning.

Riksadvokaten opplyser meg om at han i en årrekke har presisert at de saker som fremstår som rasistiske eller diskriminert motivert skal prioriteres. Det innebærer at de skal gis en effektiv og grundig behandling med streng og konsekvent strafforfølgning, og gis forrang dersom det er knapphet på ressurser. Unødige forsinkelser og liggetid skal unngås både hos etterforsker og jurist. Direktivet er gjentatt flere ganger i riksadvokatens årlige mål – og prioriteringsrundskriv til politiet, sist i 2009 hvor det bl.a. uttales:

”Vold og overgrep som rammer personer med utgangspunkt i deres trosbekjennelse, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile legning, leveform eller orientering, såkalt hatkriminalitet, skal vies særskilt oppmerksomhet. Vold som retter seg mot personer eller grupper med utgangspunkt i hvem de er eller hvordan de ser ut, rammer ikke bare det enkelte offer, men skaper redsel og utrygghet hos alle med samme bakgrunn, og skal derfor håndteres med stort alvor i politiet.”

Prioriteringen av saker om hatmotivert vold kommer i tillegg til prioriteringen av alvorlige voldssaker som sådan, og gjør at disse sakene står i en særstilling. Ovennevnte prioritering vil bli videreført i mål- og prioriteringsrundskrivet for 2010 som er under utarbeiding.

En arbeidsgruppe, nedsatt av riksadvokaten i 2002, utredet politiet og påtalemyndighetens behandling av saker som anmeldes etter straffelovens regler om diskriminering, §§ 135 og 349a (Riksadvokatens publikasjoner nr. 4/2002). Med basis i den utredningen har riksadvokaten innført målrettede tiltak for å styrke kvaliteten både under etterforskningen og ved påtalebehandlingen av denne type saker. Høsten 2002 ble det utpekt en statsadvokat ved hvert statsadvokatembete som fikk fagansvar for rasistisk motivert kriminalitet. Videre er det også utpekt politijurister med tilsvarende ansvar i politidistriktene.

I tillegg har riksadvokaten opplyst meg om at for å øke kompetansen innen fagfeltet, har de fagansvarlige statsadvokatene og politijuristene deltatt på fagseminar ved Riksadvokatembetet. Et nytt slikt seminar planlegges gjennomført i løpet av 2010. Videre utarbeidet riksadvokaten i 2004 et kompendium om straffeloven § 135 a som sammenstiller det til dels kompliserte rettskildebildet i slike saker (Riksadvokatens publikasjoner nr. 2/2004).

Det kan også nevnes at Riksadvokaten tidligere har besluttet at Kripos har et særansvar for rasistiske ytringer på internett.

Jeg vil i tilegg opplyse at Justisdepartementet er ett av syv departement som står bak Regjeringens handlingsplan for Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (2009-2012). Handlingsplanen omfatter 60 tiltak ble lagt frem i juni 2008.

Til slutt kan jeg nevne at departementet er i dialog med Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) angående støtte til et mulig prosjekt vedrørende hatkriminalitet. Dette prosjektet er en oppfølging av et tidligere voldsprosjekt som LLH har utført med støtte fra Justisdepartementet.