Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:648 (2009-2010)
Innlevert: 10.02.2010
Sendt: 11.02.2010
Rette vedkommende: Nærings- og handelsministeren
Besvart: 19.02.2010 av nærings- og handelsminister Trond Giske

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Er statsråden åpen for å vurdere en plikt til å sende inn alle endringer av et selskaps styre og adresse elektronisk til Brønnøysundregistrene, etter mønster fra England, for å hindre såkalt selskapstyveri?

Begrunnelse

I Dagens Næringsliv 28.12 og 29.12.2009 beskrives en situasjon vedrørende mulighetene for tyveri av selskap i Norge. Det mangler i dag system for å hindre at uvedkommende ved hjelp av fiktive generalforsamlingsprotokoller kan overta et norsk aksjeselskap. I England har man praksis for at alle endringer av et selskaps styre og adresse må sendes inn elektronisk til selskapsregisteret. Dermed sikrer man seg at den som sender inn meldingen, ev. også andre som skal godkjenne meldingen, har de nødvendige autentifikasjonskoder for tilgang til registeret (Altinn). Dermed blir det vanskeligere for uvedkommende å sende inn meldinger.
Det er lite betryggende at næringsdrivende står i fare for at uvedkommende stjeler deres selskap og undertegnede kjenner til eksempler på dette.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Selskapstyveri er en svært sjelden foreteelse i Norge, og det har vært registrert få tilfeller av dette i Foretaksregisteret. Det kan imidlertid være alvorlig og få betydelige negative konsekvenser for selskaper og eierne av selskaper som utsettes for slike tyverier. Det tas derfor på alvor fra myndighetenes side, og Brønnøysundregistrene har iverksatt tiltak mot såkalte selskapstyverier. Det ble innført nye rutiner for varsling i fjor høst. Det registrerte styret i et selskap blir varslet dersom det meldes om omfattende endringer i selskapet, eksempelvis at hele styret er endret i tillegg til at forretningsadresse eller postadresse endres. Dette vil gjøre det vanskelig å få registrert en ulovlig overtakelse av et selskap.
I praksis er det imidlertid bortimot umulig å ha et kontrollsystem som kan avsløre og utelukke absolutt enhver innsendelse av opplysninger på grunnlag av straffbare handlinger. Registersystemene hos Brønnøysundregistrene er bygget opp rundt balansegangen mellom registerførers kontroll av selskapsopplysninger og effektive registersystemer med rimelige saksbehandlingstider for næringslivet. Denne balansegangen må vurderes løpende opp mot de utfordringer som til enhver tid måtte oppstå.
Elektronisk innsendelse av meldinger til Foretaksregisteret vil vanskeliggjøre selskapstyverier fordi innmelding krever bruk av en elektronisk identifikasjon, som utenforstående ikke har tilgang til. Tiltak for å få selskapene til å benytte innrapportering av opplysninger via elektroniske meldinger vil derfor kunne være effektivt for å vanskeliggjøre selskapstyverier, og selskapene bør derfor benytte seg av muligheten de faktisk har til å sende inn meldinger elektronisk.
Den elektroniske innmeldingen har økt de senere årene, og det arbeides kontinuerlig med å utvikle elektroniske tjenester som skal erstatte papirbasert kommunikasjon mellom næringslivet og offentlig sektor. I dag kommer 45 % av meldingene til Foretaksregisteret inn elektronisk fra selskapene. Det har vært på høring et forslag om forenkling av underskriftskrav ved innsendelse av elektroniske meldinger.
Om det kan bli aktuelt på et senere tidspunkt å kreve at innmelding av opplysninger til Foretaksregisteret kun skal skje elektronisk, vil jeg ikke utelukke. Utviklingen går raskt, og satsingen på Altinn som kanal for elektronisk kommunikasjon mellom næringslivet og det offentlige åpner på sikt for slike muligheter.