Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:650 (2009-2010) Innlevert: 10.02.2010 Sendt: 11.02.2010 Besvart: 18.02.2010 av justisminister Knut Storberget
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Jeg viser til svar på spørsmål 592. Kan Statsråden redegjøre for hvilken kompetanse en vanlig politibetjent har til å avgjøre om en hund er av lovlig rase eller ikke og hvilke retningslinjer må vedkommende følge ved et slikt beslag?
Knut Storberget: Opplæring og kunnskap om hunders utseende, herunder særlig hunder omfattet av hundeforskriften av 20. august 2004, inngår ikke i grunnutdanningen ved Politihøgskolen. Til tross for dette, vil polititjenestemenn gjennom utførelse av polititjeneste få trening og erfaring som gjør dem i stand til å vurdere om en hund omfattes av raseforbudet som er angitt i forskriften § 1.1 ethvert politidistrikt vil det dessuten være personer som gjennom bl.a. hundetjeneste har mer kunnskap om hunder og deres utseende og gemytt enn hva som er vanlig i etaten. Det legges imidlertid til grunn at ikke alle tjenestemenn har behov for slik kunnskap, men at det vil være tilstrekkelig at den kan konsentreres om et lite utvalg.Før hundeeieren blir pålagt å dokumentere hundens avstamning vil derfor spørsmålet om den omfattes av forbudet normalt vurderes av flere i politidistriktet. I tillegg til dette, har hundeeieren en mulighet til å påklage et eventuelt vedtak til Politidirektoratet, som da vil foreta en ny vurdering av hvorvidt hunden er en farlig hund.Jeg understreker for øvrig at det ikke er brakt inn saker for domstolene hvor domstolen har lagt til grunn at politiet har foretatt en uriktig vurdering av om dreier seg om en farlig hund.Avslutningsvis viser jeg til tidligere spørsmål fra stortingsrepresentant Asmyhr om det samme temaet. Jeg vil i den forbindelse fremheve at jeg ser problematikken med forbud av enkelte hunderaser, slik representantene fra Fremskrittspartiet understreket i sine merknader under stortingsbehandlingen av hundeloven. Som Arbeiderpartiet presiserte i innstillingen, mener jeg hjemmelen til å forby hunderaser må brukes med varsomhet og kun i tilfeller hvor dette er strengt nødvendig.Jeg mener likevel at påviste genetiske eller sosiologiske forhold kan nødvendiggjøre og begrunne et raseforbud for et begrenset antall. Jeg ser imidlertid ikke på det nåværende tidspunkt noe behov for å utvide dette forbudet til flere raser, slik det er foreslått i Danmark.