Skriftlig spørsmål fra Åse Michaelsen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:651 (2009-2010)
Innlevert: 10.02.2010
Sendt: 11.02.2010
Besvart: 18.02.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Åse Michaelsen (FrP)

Spørsmål

Åse Michaelsen (FrP): Ser statsråden at staten i mye større grad bør inn som reguleringsmyndighet når traseer på Europaveinettet skal velges, for å unngå at arbeidet med ny vei stopper opp fordi kommunene ikke blir enige seg imellom?

Begrunnelse

En av de store utfordringene vedrørende regulering og plassering av fremtidige traseer for Europaveinettet i Norge, er at de enkelte kommunene i sitt planverk har forskjellig syn på hvor veien bør gå. Dette medfører til at striden kan foregå i mange år og fører til at igangsetting og vedtak blir forsinket og situasjonen på eksisterende veinett blir problematisk. Da en Europavei har en helt annen overordnet funksjon enn en kommunalvei/fylkesvei, så bør kommunene i langt større grad kun være høringsinnstans men med staten som reguleringsmyndighet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Plan- og bygningsloven hører inn under Miljøverndepartementets ansvarsområde. I ny plandel i plan- og bygningsloven, som trådte i kraft 01.07.09, er det forutsatt en videre- føring av gjeldende regler på flere områder, blant annet § 6-4 (tidligere § 18) om statlig arealplan.

Statlig plan er et virkemiddel som kan brukes når viktige statlige eller regionale tiltak gjør det nødvendig. Dette kan for eksempel være når kommunen vedtar alternativer som er i konflikt med nasjonale hensyn.

En arbeidsgruppe nedsatt av Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet utarbeidet i 1996 kriterier for bruk av statlig plan for veg- og jernbanetiltak. Hensikten var å sikre mer forutsigbar bruk og ensartet praksis.

Hjemmelen for statlig plan etter plan- og bygningsloven har siden tidligere lov ble vedtatt i 1985, blitt svært lite brukt for å sikre gjennomføring av vegprosjekter. Grunnene til dette har vært:

- et godt plansamarbeid mellom Statens vegvesen som tiltakshaver og kommunene som planmyndighet,

- at konflikter har blitt avklart gjennom lovens innsigelsesinstitutt, (videreført i §§ 5-4, 5-5 og 5-6 i den nye loven),

- at Statens vegvesen gjennom tidligere lovs § 9-4 (§ 3-7 i gjeldende lov) selv har kunnet utarbeide og fremme vegplaner,

- at det i lovforarbeidene er klargjort at statlig plan bare skal brukes i unntaks- tilfeller.

Ut fra den kjennskap jeg har til vegplanlegging, kan jeg ikke se at det er grunnlag for å øke bruken av statlig plan.