Skriftlig spørsmål fra Oskar J. Grimstad (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:654 (2009-2010)
Innlevert: 11.02.2010
Sendt: 11.02.2010
Besvart: 17.02.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Oskar J. Grimstad (FrP)

Spørsmål

Oskar J. Grimstad (FrP): I rovdyrforliket fra 2004 er bestandsmål for Norges rovdyr nedfelt. Rovviltstammene har opplevd en kraftig vekst de siste årene, og dermed har de lokale rovviltnemdene økt jaktkvotene. Midt i årets gaupejakt endret statsråden kvotene for hunngaupe, og jakt ble i flere områder stanset da det er vanskelig å se forskjell på hun- og han-dyr.
Har statsråden mistet sin tillit til de regionale rovviltnemdene og deres evne til å nå bestandsmålene, eller mener statsråden bestandsmålene må endres?

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Regjeringen har bestemt at hovedtrekkene fra rovviltforliket i 2004 skal videreføres. Gjennom rovviltforliket ble det fastsatt bestandsmål for jerv, gaupe, bjørn og ulv fordelt på åtte rovviltregioner. Rovviltbestandene skal forvaltes slik at antall ynglinger ligger så nær det nasjonalt fastsatte bestandsmålet som mulig. Det nasjonale bestandsmålet for jerv og gaupe er per i dag nådd, mens bestandsmålet for bjørn og ulv ikke er nådd.

Regjeringen vil innen utgangen av 2010 invitere Stortinget til et bredt forlik om bestandsmål for ulv og bjørn, mens det ikke er lagt opp til noen ny vurdering av bestandsmål for jerv og gaupe.

Jeg har full tillit til at rovviltnemndene, når de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for den respektive region er nådd, bestreber seg på å regulere bestandene slik at de ligger så nær bestandsmålene for regionen som mulig. Rovviltnemndene innehar kunnskap om bestandsforhold og tapssituasjon i sin region som de blant annet legger til grunn for sine kvotevedtak. For gaupe ligger bestanden nær bestandsmålet for alle regioner med unntak av region 6 og region 2.

Miljøverndepartementet mottar årlig flere klager på fellingskvoter, og jeg vil understreke at departementet i alle disse må gjøre en konkret vurdering. I de aller fleste tilfeller blir rovviltnemndas vedtak stående. Når det gjelder Rovviltnemnda i region 6 sitt vedtak om gaupekvote for 2010, mener departementet i dette tilfelle at hunndyrkvoten som var satt ville medføre en betydelig sannsynlighet for at bestandsmålet i regionen ikke oppfylles etter årets yngling. Departementet fant det derfor nødvendig, forut for jaktstart 1. februar, å omgjøre nemndas vedtak ved å redusere hunndyrkvoten. Totalkvoten ble imidlertid opprettholdt. Det er opp til nemnda selv å foreta den geografiske fordelingen av totalkvoten og hunndyrkvoten.

Jeg vil til slutt understreke at rovviltnemndene har en sentral plass i rovviltforvaltningen, og at jeg har full tillit til det arbeidet de gjør.