Skriftlig spørsmål fra Jan-Henrik Fredriksen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:663 (2009-2010)
Innlevert: 11.02.2010
Sendt: 12.02.2010
Besvart: 19.02.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Spørsmål

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Ved nytt anbud av vedlikehold og brøyting av veiene i Sør-Varanger kommune, fikk Selskapet Destia tilslag på vedlikeholdet, herunder strøing av glatte veier. Det kan virke som om mange astmatikere opplever den sanden som selskapet bruker som helseskadelig. Dette relatert til både vei generelt, men også relatert til gang og sykkelstier.
Foreligger det noen konsekvensundersøkelse av sandtypen som her blir benyttet jf. andre sandtyper som blir benyttet og helseskadelighet?

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Jeg vil innledningsvis opplyse at Destia Norge AS vant anbudskonkurransen på drift og vedlikehold med funksjonsansvar for område Sør-Varanger for perioden 2009-2014. Dette arbeidet startet 1. september 2009.

Statens vegvesen opplyser at det generelt stilles krav i funksjonskontrakten om at maksimal steinstørrelse for strøsand ikke skal være større enn 6 mm. I tillegg skal saltblanding begrenses til ett minimum (ca 3 %) og benyttes bare for å hindre frysing i lager. I tillegg gjennomføres det et såkalt ”Vinterkurs” hvert år for nye entreprenører og vegvesenets byggeledere/kontrollører, hvor en anbefalt siktekurve for grusmaterialer presenteres. Entreprenørene produserer sin strøsand etter denne og det finnes ikke krav til konsekvensanalyse av strøsand som anvendes på funksjonskontraktene. Dette gjelder også kontrakten i Sør-Varanger.

Jeg er kjent med at det arrangeres faste månedlige byggemøtene mellom Destia Norge AS og Statens vegvesen. I forbindelse med Destias innkjøp av strøsand ble det på byggemøte lagt fram siktekurver og annen dokumentasjon på strøsanden. Siktekurvene viser at strøsanden er innenfor anbefalt siktekurve og tilfredsstiller dermed kravene i kontrakten. Strøsanden er produsert i Nord-Finland (ikke langt fra den norske grensen) av knust naturgrus, elvegrus.

Når det gjelder de opplevde støvproblemene i Kirkenesområdet som representanten Fredriksen tar opp i sitt spørsmål, kan værsituasjonen påvirke dette. Særlig tidlig i vinter har det vært en værtype som kan ha vært medvirkende til å skape de opplevde støvproblemene i Kirkenesområdet.

Høsten 2009 startet med en blanding regn og frost og hyppige temperatursvingninger mellom pluss og minusgrader. Dette medførte at Destia Norge AS måtte gjøre hyppige tiltak med strøing både kveld og morgen for å holde friksjonskravene som er stilt i kontrakten. Etter en langvarig periode med denne værtypen forandret det seg til en kald og tørr periode som varte i flere uker. Vegene og strøsanden tørket, hvorpå sanden så ble virvlet opp. Særlig tungtransporten bidro til dette. I forbindelse med gjenåpning av gruvene i Bjørnevatn (produksjonen startet i juni 2009) og generell høy bygge- aktivitet i Kirkenes har tungtrafikken økt noe. Tungtransporten har da i hovedsak gått mellom Bjørnevatn – Kirkenes og Neiden – Bjørnevatn – Kirkenes. Årsdøgntrafikk ned til Kirkenes (Solheimslia) er om lag 5500, hvorav 11 % er tunge kjøretøy.

Når det første skikkelige snøværet kom i desember 2009, forsvant støvproblemet. Den første brøytinga vintersesongen 2009/2010 i Sør-Varanger ble gjort 12. november 2009. Statens vegvesen opplyser at dersom tilsvarende forhold skulle inntre på nytt, vil de vurdere om vegene skal feies.