Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:671 (2009-2010)
Innlevert: 15.02.2010
Sendt: 15.02.2010
Besvart: 23.02.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Karin S. Woldseth (FrP)

Spørsmål

Karin S. Woldseth (FrP): Nobelprisvinner Shirin Ebadi har i et brev til FNs Menneskerettighetsråd oppfordret Rådet til å utnevne en Spesialrapportør for Iran og til å starte gransking av regimets brutale fremferd mot opposisjonelle i landet.
Hva gjør utenriksministeren for å sette fokus på Iran gjennom Norges medlemskap i UNHRC, og vil utenriksministeren ta til ordet for at det opprettes en slik Spesialrapportør i Rådet?

Begrunnelse

Situasjonen for menneskerettighetene i Iran er svært alvorlig og verdenssamfunnet har de siste ukene med alvor fått se hvordan regimet slår brutalt ned på selv fredelige demonstrasjoner. I den grad uavhengig informasjon kommer ut av landet, er det bilder og historier som taler om sensur, overgrep, henrettelser og drap på motstandere av Mullah-regimet. Norge ble valgt som medlem av FNs Menneskerettighetsråd i mai 2009 for perioden 2009-2012 og har dermed anledning til aktivt å ta opp problemstillinger knyttet til menneskerettighetene i Iran gjennom rådets sesjoner.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Menneskerettighetssituasjonen i Iran er kraftig forverret etter presidentvalget i landet. Norske myndigheter har gjentatte ganger tatt opp menneskerettighetssituasjonen i Iran overfor iranske myndigheter. (Se her mine svar på tidligere spørsmål til skriftlig besvarelse om situasjonen i Iran).
I vår første sesjon som medlem av FNs menneskerettighetsråd i september 2009, tok Norge opp overgrepene mot fredelige demonstranter, opposisjonspolitikere og journalister i Iran. Vi kom med en sterk oppfordring til Iran om å la FNs spesialrapportører gjennomføre uavhengige granskninger av menneskerettighetssituasjonen etter presidentvalget.
Menneskerettighetssituasjonen i Iran var oppe i rådets landhøring (UPR) 15. februar i år. Norge hadde på forhånd sendt inn en rekke konkrete spørsmål til Iran. Vi tok blant annet opp stengingen av Shirin Ebadis Senter for Menneskerettighetsforkjempere og de mange begrensninger i ytringsfriheten. Videre stilte vi spørsmål ved regimets brutale behandling av fredelige demonstranter etter valget i juni i fjor. Flere av spørsmålene til Iran knyttet seg til dødsstraff og avskyelige avstraffelsesmetoder som steining. Religionsfrihet, situasjonen for religiøse minoriteter, kvinners rettigheter og barns rettigheter ble også reist i de spørsmålene som ble sendt Iran i forkant av høringen.
Norge er også medforslagsstiller til Iran-resolusjonen i FNs generalforsamling og deltar aktivt i forhandlingene om denne. Resolusjonen som ble vedtatt i desember 2009 fordømmer sterkt alle menneskerettighetsovergrepene i Iran. Shirin Ebadi har flere ganger vektlagt betydningen av denne resolusjonen.
Jeg har merket meg hennes forslag om å opprette en egen spesialrapportør på Iran i FNs menneskerettighetsråd. Forslaget er interessant og relevant fordi Iran – siden 2005 – har nektet å samarbeide med rådets tematiske spesialrapportører, blant annet på tortur, ytringsfrihet, menneskerettighetsforkjempere og religionsfrihet. Vi har et tett samarbeid med likesinnede land i rådet om håndteringen av graverende landsituasjoner. Vi vil ta dette forslaget opp med disse landene for å se hvordan det best kan gjennomføres.