Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:679 (2009-2010)
Innlevert: 16.02.2010
Sendt: 17.02.2010
Besvart: 01.03.2010 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Kan statsråden klargjøre hvorvidt den lokale praksis man har lagt seg på i forhold til voldsoffererstatning og foreldelsesfrist er i samsvar med det statsråden anser som rimelig i forhold til Soria Moria-erklæringen og Stortingets tidligere forutsetninger?

Begrunnelse

I TV2 Nyhetene 8. og 9. februar 2010 meldes det at en lokal erstatningsnemnd har lagt seg på en praksis for tildeling av voldsoffererstatning som mangler bakgrunn i politisk fattede vedtak. Hvorvidt denne praksisen er i pakt med Stortingets forutsetninger er uklart og foranlediger uansett en tilbakemelding på hvorledes statsråden ser for seg at denne type saker skal håndteres for fremtiden.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg er glad for at representanten Dahl følger med på nyhetene. Han har vel derfor også registrert mitt svar til TV2. Jeg vil likevel kort gå igjennom både saksbehandlingen av søknader om voldsoffererstatning og foreldelsesreglene for å klare opp i noen spørsmål som ikke direkte berøres av TV2 eller representanten Dahl.

Kontoret for voldsoffererstatning behandler og avgjør alle søknader om voldsoffererstatning i første instans, mens Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans. Den konkrete saken som TV2 nyhetene tok opp 8. og 9. februar er til behandling hos Erstatningsnemnda for voldsofre, og det vil ikke være riktig av meg å kommentere den.

Jeg vil imidlertid si noe generelt om foreldelsesbestemmelsene og praktiseringen av disse.

Voldsoffererstatningsloven § 3 andre ledd lyder:

Søknaden må være fremsatt for Kontoret for voldsoffererstatning før erstatningskravet mot skadevolderen er foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Det er likevel tilstrekkelig at søknaden fremsettes før skadevolderens eventuelle straffansvar er foreldet etter reglene i straffeloven eller før skadelidte fyller 21 år.

Skadevolderens straffansvar foreldes etter bestemmelsene i straffeloven 6. kapittel og fristen varierer fra 2 til 25 år avhengig av hvor streng straff som kan idømmes for forholdet. Fristen for foreldelse regnes fra den dag det straffbare forholdet opphørte, men ved overtredelse av straffeloven § 195 eller § 196 (om seksuelle overgrep mot barn) regnes fristen likevel fra den dagen fornærmede fyller 18 år.

Voldsoffererstatningsloven åpner ikke for unntak fra foreldelsesfristen, og det er således ikke rom for ”lokal praksis” etter loven på dette punktet eller fravik fra Stortingets forutsetninger slik de kom til uttrykk da Stortinget vedtok loven.

Saker som stammer fra tiden før 01.07.2001 behandles etter voldsoffererstatningsforskriften (og de aller eldste etter rettferdsvederlagsordningen). Voldsoffererstatningsforskriften har ingen formell foreldelsesfrist, men i den kongelige resolusjonen som lå til grunn for ordningen, ble det vist til at langvarig passivitet kunne tas med i rimelighetsvurderingen etter § 1. Det er også naturlig at voldsoffererstatningsmyndighetene i saker som går etter forskriften ser hen til foreldelsesbestemmelsene i loven. Ellers vil resultatet bli at de eldste sakene ikke er foreldet, mens de yngre kan være det.

Det kan imidlertid oppstå spørsmål knyttet til den strafferettslige foreldelsesfristen: Bør de som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn, nyte godt av senere endringer i straffeloven § 68 som gjør at foreldelsesfristen skal regnes fra fornærmede fylte 18 år?

Erstatningsnemnda for voldsofre har ennå ikke vurdert denne problemstillingen.

Jeg mener at det bør være foreldelsesregler også for voldsoffererstatning og også når staten betaler erstatningen. På bakgrunn av det vi vet om at seksuelle overgrep for mange er så tabubelagt at det i gjennomsnitt tar lang tid før de klarer å fortelle om overgrepene, kan det stilles spørsmål om foreldelsesfristen for å søke om voldsoffererstatning er hensiktsmessig i alle tilfeller. Justisdepartementet vil nå se nærmere på om det bør gjøres endringer også her, som vi har gjort når det gjelder straffeloven, for de som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn.