Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:694 (2009-2010)
Innlevert: 17.02.2010
Sendt: 18.02.2010
Besvart: 25.02.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Det privateide flyselskapet Norwegian har vanskeligheter med å få lån i delvis statseide banker i Norge og i Norden. Dette til tross for at selskapet av levert gode resultater, og til tross for at selskapet har solid egenkapital. Samtidig velger de samme delvis statseide bankene å stå som garantist for den planlagte emisjonen i Norwegians delvis statlig eide konkurrent SAS. Dette til tross for at SAS står ved konkursens rand.
Forstår statsråden at dette kan oppleves som statlig samrøre?

Begrunnelse

Flyselskapet Norwegian har de siste årene opplevd en eventyrlig vekst. Dette har det klart ved å holde kostnadene nede, noe kundene har fått glede av gjennom lavere billettpriser. Grunnet veksten trenger Norwegian å ekspandere, og selskapet har derfor 48 Boeing-fly under bestilling. Til tross for god inntjening og en solid balanse med en egenkapitalandel på 36 % opplever Norwegian vanskeligheter med å få lån i norske eller nordiske banker. Lånebehovet er 450 millioner kroner som skal gå til å betale forskudd på ti av de bestilte Boeing flyene. Norwegian får avslag på lånet til tross for at flykjøpet er garantert av den amerikanske eksportbanken (Ex-Im Bank). Som politikere skal vi selvsagt være varsomme med å blande oss bort i ulike bankers utlånspolitikk, men det er selvsagt av interesse at banker med et solid statlig eierskap sier nei til å låne ut penger til privateide Norwegian, mens de samme bankene har akseptert å stå som garantister for emisjonen som er planlagt foretatt i Norwegians delvis statseide konkurrent SAS.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg har ikke grunnlag for å vurdere flyselskapet Norwegians finansielle situasjon eller selskapets forhandlinger med norske og nordiske banker om lån. Bankene, inkludert de banker hvor staten er inne på eiersiden, står fritt til å bestemme hvem de gir lån til, og til å fastsette egne utlånsrenter og øvrige vilkår. Vilkårene for eventuelle lån avgjøres av bankene selv ut fra alminnelige kredittvurderingsprinsipper, herunder vurdering av foretakets sikkerhetsstillelse og betalingsevne. Det legges ingen statlige føringer på hvem det skal gis lån til og på hvilke betingelser lån skal gis.

Garantistillelse for fulltegning av emisjoner er en investeringstjeneste etter verdipapir-handelloven som kan tilbys av verdipapirforetak. Dersom en finansinstitusjon driver både finansieringsvirksomhet og verdipapirvirksomhet, eller slik virksomhet er samlet i et konsern, skal virksomhetsområdene drives atskilt. Verdipapirvirksomheten skal innrettes slik at risikoen for interessekonflikter begrenses til et minimum, jf. verdipapirhandelloven § 9-11 første ledd nr. 2. I likhet med bankers beslutninger om lån, står verdipapirforetak fritt til å bestemme hvem de selger investeringstjenester til.

Det er ikke statens rolle å legge seg bort i hvilke prosjekter bankene – eller verdipapir-foretakene – skal si ja eller nei til. Likevel vil jeg understreke at vi har en felles interesse i at banknæringen er i stand til å finansiere prosjekter ut fra sunne forretnings- og kredittmessige vurderinger.

For å bidra til dette har Regjeringen derfor siden høsten 2008 – etter vedtak i og fullmakt fra Stortinget – truffet flere tiltak for generelt å styrke bankenes mulighet til å gi lån. Tiltakene har hatt stor betydning ved at de har motvirket en for sterk tilstramming i kredittgivningen, og tiltakene har gagnet norsk økonomi og norske låntakere. Situasjonen i finansmarkedene har bedret seg betydelig de senere månedene: risikopåslagene i penge- og kredittmarkedene er blitt lavere, og risikoviljen blant finansinstitusjoner og investorer er høyere. Det er mitt klare inntrykk at mulighetene for lån til rimelige vilkår nå er gode for foretak med lønnsomme prosjekter, både hos bankene og i verdipapirmarkedet.