Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:695 (2009-2010)
Innlevert: 17.02.2010
Sendt: 18.02.2010
Besvart: 25.02.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Stortingsrepresentant Per Roar Bredvold (FrP) tok i skriftlig spørsmål nr. 15:1494 (2008-2009) opp at det i forbindelse med utbyggingen av E6 Gardermoen–Kolomoen ble tilbudt gratis masse fra et nærliggende område, men at Statens Vegvesen motsatte seg dette. Isteden har hovedentreprenør Hæhre måttet hentet masse fra Sørli masseuttak ved tømmerterminalen til NSB 10,8 km fra der massen skulle brukes.
Hva er de miljømessige konsekvensene av å frakte 600.000m3 2*10,8 km, og er dette vanlig praksis?

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Spørsmålet referer seg til anleggsparsellen E6 Skaberud – Kolomoen som ble åpnet for trafikk 1. oktober 2009.
Statens vegvesen opplyser at samlet massebehov på parsellen ble ca. 750 000 m3. Det er tidligere redegjort for massedisponeringen på anlegget i svar til skriftlig spørsmål nr. 15:1494 (2008-2009). I det alt vesentligste er massene hentet internt på anleggsparsellen samt fra overskudd på naboparsellen i sør. Utnyttelse av overskuddsmasser fra nabo- parsellen har ført til besparelser på denne parsellen. Alternativet ville vært å transportere disse overskuddsmassene til et deponi, noe som også ville medført transport. Det har derfor ikke vært vurdert som aktuelt å tilføre eventuelle gratismasser utenfra.
Som også redegjort for i svaret på spørsmål nr. 1494, har entreprenøren stått fritt til å inngå avtaler med hvem han måtte ønske om levering av spesialmasser, slik som finknuste masser til omfylling rundt kummer, rør og konstruksjoner. Spesialmassene utgjør anslagsvis 215 000 m3. Disse er produsert ved Sørli massetak som er nærmeste finknuseverket til anleggsparsellen.
Ved disponering av masser på et veganlegg vil det være nær sammenheng mellom hensyn til miljø og økonomi. Begge hensynene tar utgangspunkt i optimal masse- utnyttelse internt på anlegget, mulighet for transport i linja og transportavstander. Den valgte løsningen har gitt det beste økonomiske resultat for veganlegget, og Statens vegvesen kan heller ikke se at løsningen totalt sett har hatt uheldige miljømessige virkninger.