Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:698 (2009-2010)
Innlevert: 17.02.2010
Sendt: 18.02.2010
Besvart: 19.02.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Ifølge oppslag i Sunnmørsposten 17. februar fremkommer det at man ved overgrepsmottaket i Ålesund, som er et interkommunalt samarbeid, i fremtiden kan bli avvist dersom vedkommende offer kommer fra en annen kommune enn de som finansierer mottaket.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at alle overgrepsofre får tilbud om oppfølging overgrepsmottak uavhengig av bostedsadresse?

Begrunnelse

Ifølge en veileder fra Helsedirektoratet så skal det opprettes minst ett overgrepsmottak i alle fylker. I Møre og Romsdal har man valgt å opprett 3 som er lokalisert til de største byene. Det fremkommer nå i en artikkel i Sunnmørsposten av 17. februar at innbyggere som kommer fra andre kommuner enn de som er med i det interkommunale samarbeidet om overgrepsmottaket i fremtiden kan bli avvist grunnet at de ikke betaler. Dette medfører at en er betydelig mer opptatt av bostedsadresse enn av den hjelpen overgrepsofferet skal kunne få. Dette er en uholdbar situasjon som må løses gjennom en endring av finansieringssystemet for overgrepsmottak.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg vil først få understreke at kommunen har det overordnete ansvaret for å sørge for nødvendig helsetjeneste til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-1. Ifølge loven § 1-3 plikter kommunen å organisere blant annet allmennlegetjeneste (herunder fastlegeordning), legevakt og medisinsk nødmeldetjeneste. I dette ligger blant annet at kommunen skal ha et system som sikrer ivaretakelse av øyeblikkelig hjelp hele døgnet. Kommunen skal videre legge til rette for at kommunen, helsetjenesten og helsepersonell kan oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift (khl § 1-3a). Det enkelte helsepersonell har plikt til å yte øyeblikkelig hjelp i henhold til helsepersonelloven § 7.

Kommunen skal også samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat, slik at helsetjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet (khl § 1-4, fjerde ledd).

Jeg er kjent med at det har forekommet uklarheter med hensyn til ansvarsforhold knyttet til overgrepsmottak, blant annet mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Jeg har også nylig mottatt en statusrapport for overgrepsmottakene fra Helsedirektoratet, der det antar at det vil være behov for å se nærmere på de formelle rammene for driften av overgrepsmottak. I forbindelse med oppfølgingen av St.meld. nr. 47, Samhandlingsreformen, vil jeg blant annet se på behovet for eventuelle endringer i reguleringen av kommunens oppgaver og tjenester, herunder knyttet til overgrepsmottak, og på tiltak for å styrke samhandlingen mellom de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten.

Mitt departement har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere og komme med anbefalinger til departementet om videre oppfølging av ”…er hjelpa nærmast! Forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt”, utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) i Bergen. Handlingsplanen omfatter også forslag knyttet til overgrepsmottak, og jeg vil vurdere konkrete tiltak når direktoratets anbefalinger foreligger.

Flere tiltak knyttet til kompetanseheving ved mottakene er allerede igangsatt i regi av Nklm. Fra 1.1.2010 er det vedtatt fritak for egenandel hos lege ved overgrepsmottak.

Jeg vil imidlertid understreke at overgrepsmottaket skal være et lavterskeltilbud som også omfatter nødvendig koordinering av de tjenester denne spesielle gruppen har behov for. Uklarheter omkring ansvarsforhold fratar ikke kommunene deres ansvar for å sørge for nødvendig helsehjelp til innbyggere som bor eller oppholder seg i kommunen.