Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:699 (2009-2010)
Innlevert: 17.02.2010
Sendt: 18.02.2010
Besvart: 25.02.2010 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Mette Hanekamhaug (FrP)

Spørsmål

Mette Hanekamhaug (FrP): Desentralisert skolestruktur er en strategi for skole- og utdanningspolitikken i Norge. Nordmøre er en vekstregion, og er avhengig av et godt utdanningstilbud for å ha mulighet til å vokse ytterligere. Grunnet manglende ressurser står fylkets fagskoler og Høgskolesenteret i Kristiansund foran enorme utfordringer.
Mener statsråden denne underbudsjetteringen underbygger målet om desentralisert skolestruktur, og hva bør Høgskolesenteret i Kristiansund nå gjøre når nødvendige driftsmidler uteblir?

Begrunnelse

Høgskoler og universiteter har i dag for dårlige rammevilkår for å drive høyere utdanning desentralisert. Uttalt politikk fra regjeringen er at desentraliserte tilbud skal finansieres innenfor utdanningsinstitusjonenes eksisterende rammer. I dette ligger det ingen økonomiske insentiver for utdanningsinstitusjonene til å satse utenfor campus. En er i dag vitne til en sterk urbanisering av kompetanse, fortrinnsvis til de største byene. De mindre byene uten et godt fungerende høyskoletilbud blir tapere i kampen om kompetansen og fremtidige arbeidsplasser. Samtidig ser en at det vokser opp studiesentre rundt om i landet for å demme opp denne sentraliseringen. Kun et av landets studiesentre har full driftsfinansiering over statsbudsjettet. Og det til tross for at studiesentre også i regjeringens dokumenter omtales som en viktig brikke i utdanningssystemet, bl.a. i St.meld. nr. 44 (2008-2009).
Møre og Romsdal fylke står overfor betydelige utfordringer når det kommer til utdanningstilbudet. Fagskolene er etter fylkeskommunenes overtakelse pr 1.1.2010 sterkt underbudsjettert og en risikerer allerede fra neste år en total nedbryting av dette tilbudet. Samtidig ser en at Høgskolesenteret i Kristiansund mangler nødvendige driftsmidler fra staten til opprettholdelse av tilbudet.
I 1995 opprettet Regjeringen, gjennom daværende utdanningsminister Gudmund Hernes, en modell for desentralisert utdanning i byene Kristiansund og Kongsvinger som da var de eneste byene i landet uten høgskole. Siden da har regjeringer kommet og gått, antall byer har økt og rammebetingelsene for drift av desentraliserte utdanningstilbud har blitt vesentlig dårligere. I 2007 ble Høgskolesenteret i Kristiansund stiftet for å ivareta den lokale infrastrukturen som er nødvendig for at desentraliserte utdanningstilbud kan legges til Kristiansund. Det er pr i dag 220 studenter med tilhold i Kristiansund gjennom tilbud fra Høgskolen i Molde og Høgskolen i Ålesund.
Som vekstregion er Nordmøre et viktig prioriteringsområde, og oppbygging og ivaretakelse av kompetanse i regionen er således viktig. Petroleumsindustrien blir stadig en viktigere del av næringsutviklingen i Norge, og denne står i særstilling i dette fylket og i denne regionen. Raseringen av fagskoletilbudet og Høgskolesenteret som kommer som følge av underbudsjetteringen bidrar således til å svekke denne næringen på landsbasis.
Etter tre års drift med finansiering fra Møre og Romsdal fylke, Kristiansund kommune, andre kommuner på Nordmøre, næringsliv i Kristiansund og husleiestøtte fra Kunnskapsdepartementet (via overføring til Høgskolen i Molde), søkte Høgskolesenteret i Kristiansund om full driftsfinansiering over statsbudsjettet fra 2010. En evaluering av forsøksperioden utført av Trøndelag Forskning og Utvikling (2009) gir klare anbefalinger om konsolidering og videreutvikling av Høgskolesenteret i Kristiansund. Svaret fra kunnskapsdepartementet var nei til finansiell støtte utenfor allerede satte rammer. Således er situasjonen på stedet hvil.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Jeg vil først vise til St. meld. nr. 40 (1990-1991) og Innst. S. nr. 38 (1990-1991) hvor regjeringen og Stortinget besluttet at det ikke skulle etableres flere distriktshøgskoler i Norge. Høgskolereformen av 1994 innbar videre en samling av et stort antall små og spredte høgskoler til større og mer slagkraftige enheter, fra 98 til 26 statlige høyskoler og en samling av kunstfaglige skoler i to kunsthøyskoler. I 2008 la Stjernø-utvalget fram en innstilling som foreslo videre sammenslåing av institusjoner innenfor høyere utdanning og forskning i Norge. Utvalget pekte blant annet på at høyere utdanning og forskning har for fragmentert struktur med mange små institusjoner og fagmiljøer, og at dette setter kvaliteten på utdanning og forskning under press, jf. NOU 2008: 3.

Parallelt med disse prosessene har flere høyskoler etablert nettbaserte tilbud og desentraliserte studietilbud i byer og kommuner som har kunnet vise til et visst rekrutteringsgrunnlag. Fra sentralt hold har det vært forutsatt at disse tilbudene skulle være midlertidige. I spesielle tilfeller der rekrutteringsgrunnlaget har vist seg å være godt, har institusjonene fått anledning til å legge fulltidsstudier desentralisert for en kortere periode. Høgskolesenteret i Kristiansund skiller seg fra andre desentraliserte tilbud ved at studietilbudet har eksistert i lang tid.

Desentraliserte studietilbud og fjernundervisning er et viktig supplement til den ordinære driften ved de statlige høyskolene, og for de mindre høyskolene i distriktene har slike tilbud vært viktige for å kunne opprettholde eksisterende rekrutteringsnivå. Jeg vil derfor påstå at høyskolene har økonomiske insentiver for å satse på utdanningstilbud utenfor ordinære campusområder.

Midler til desentraliserte utdanningstilbud og fjernundervisning skal som en hovedregel kanaliseres gjennom universiteter og høyskoler. Institusjonene kan videre prioritere midler til slike tilbud innenfor egen budsjettramme og selv velge å samarbeide med lokale tilretteleggere (studiesentra, kommuner mv.). Det er universitetene og høyskolene som er faglig og organisatorisk ansvarlige for studietilbudet. Slik er det også ved Høgskolesenteret i Kristiansund.

Når det gjelder fagskoleutdanning, har det ikke vært foretatt endringer av nivået på tilskuddet i forbindelse med overføring av finansieringsansvaret til fylkeskommunene, jf. Prop. 1 S (2009-2010) og Innst. 12 S (2009-2010). Møre og Romsdal fylkeskommune har imidlertid et selvstendig ansvar for å planlegge og dimensjonere tilbudet etter tilgjengelige ressurser. De støtteberettigede tekniske fagskolene i Møre og Romsdal har samlet sett fått det samme tilskuddet per student som fagskolene ellers i landet.