Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:708 (2009-2010)
Innlevert: 18.02.2010
Sendt: 19.02.2010
Besvart: 22.03.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Vil statsråden sikre bevilgninger til forskning på konsekvensene av pandemivaksinen for gravide og andre?

Begrunnelse

I forbindelse med influensapandemien anbefalte helsemyndighetene massevaksinering, også av gravide. Det er meldt om 21 aborter og dødfødsler til Statens Legemiddelverk, og noen av disse kan ha sammenheng med pandemivaksinen. Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet påpeker at det er ønskelig å undersøke konsekvensene av vaksineringen nærmere, og at en slik studie vil koste om lag 20 mill kr.
Det er avgjørende å undersøke konsekvensene av vaksineringen, for å sikre tillit til helsemyndighetenes råd og oppslutning om vaksinering. Helse- og omsorgsministeren må ta ansvar for at nødvendig forskning og evaluering av vaksineringen blir gjennomført.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Ifølge Statens Legemiddelverks (SLV) hjemmesider per 18. februar 2010 var det mottatt i alt 21 meldinger om aborter eller dødfødsler i etterkant av vaksinering med Pandemrix.

Våre fagmyndigheter forteller oss at aborter i første trimester (svangerskapsukene 1-12) er svært vanlig. I svangerskapsukene 12-21 skjer det ca 150 aborter per år i Norge. Det er ca. 80 fosterdødsfall per år i svangerskapsukene 22-27 og ca 150 fra uke 28 og ut resten av svangerskapet.

Generelt er det i mange tilfeller ikke mulig å påvise en klar årsak til aborter eller fosterdød. I alle de 21 meldte tilfellene er tilleggsinformasjon etterspurt for å kunne belyse enkelttilfellene best mulig med tanke på mulig årsakssammenheng. Meldte hendelser hos gravide har vært nøye fulgt og fortløpende analysert også i andre europeiske land. Så langt er det ikke signaler om at antall aborter eller dødfødsler hos gravide som er vaksinert mot pandemisk influensa, er høyere enn forventet i en ikke-vaksinert gruppe.

Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet følger rutinemessig nøye opp alle meldte bivirkninger etter vaksinasjon og bruk av legemidler. Dette er ikke forskningsprosjekter, men en del av ordinær rutine for disse etatene. Resultatene fra disse oppfølgingene er offentlig tilgjengelige.

Siden man ikke kan regne med at alle hendelser blir meldt inn, kan en endelig avklaring ikke gjøres uten systematiske sammenligninger av populasjoner som er vaksinerte med populasjoner som ikke er vaksinerte. Slike studier kan først gjennomføres når alle data om vaksinering og svangerskapsutfall er registrert i de ulike nasjonale registrene. Det antas å ta ett år eller mer før resultater fra slike studier foreligger.

I tillegg til den før nevnte rutinemessige oppfølgingen av meldte bivirkninger, vil Helse- og omsorgsdepartementet bevilge 7 millioner kroner til oppstart av et overvåkningsprogram i regi av Folkehelseinstituttet, hvor kvinner som var gravide under pandemien og deres barn (etter fødselen) skal følges fram til skolealder for å se på mulige konsekvenser av pandemien hos disse.