Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:717 (2009-2010)
Innlevert: 19.02.2010
Sendt: 19.02.2010
Besvart: 25.02.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): Bokføringsforskriften har medført mer administrativt arbeid for ansatte i liberale yrker. Jeg har vanskelig for å se at kravene i bokføringsreglene til føring av interntid har noen reell verdi for skattekontrollen og skatteinngangen. Oversikt over fakturert tid pr dag og pr klient samt omsetning pr klient og totalt burde være mer enn tilstrekkelig for skattemyndighetene.
Vil finansministeren bidra til en gjennomgang av dette regelverket med sikte på forenkling og bidra til å redusere unødig byråkrati?

Begrunnelse

Advokater og konsulenter er blant dem som tilbyr tjenester på timebasis. De fører timer og fakturerer den enkelte kunde eller klient på basis av antall timer og en timesats. Noen oppdrag gjøres til fastpris.
Timeføringsreglene innebærer at all tid skal føres. For f. eks advokater oppleves timeføringsreglenes krav til føring av annet enn fakturerbar tid som en meningsløs og utrivelig overvåkning. I tillegg oppleves arbeidet som unødvendig, tungvint og er et nok et statlig påbud som ikke bidrar til at flere skal drive egen virksomhet.
Allerede da den nye bokføringsforskriften trådte i kraft var det klart at det var uavklarte punkter når det gjaldt de spesielle utfordringer som oppstår for blant annet advokater.
føringsstandardstyret som er nedsatt av Norsk Regnskapsstiftelse, med representanter fra skattemyndighetene, regnskapsførerfirmaer, mfl. har avgitt en rapport (november 2008).
Der fremkommer noen forslag til endringer av de mest ekstreme bestemmelsene, som f.eks. at man som advokat er pliktig til å timeregistrere ferietiden sin.
Forskriften har medført mer administrativt arbeid for ansatte i liberale yrker, som kan synes å ikke stå i forhold til gevinsten for det offentlige.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Av bokføringsforskriften § 8-4-1 første punktum følger at bokføringspliktige som utfører tjenester hvor vederlaget er basert på tidsforbruk, skal dokumentere utførte timer for hver eier og hver ansatt. Det følger av bestemmelsens annet punktum at timene skal spesifiseres pr. dag fordelt på intern tid og på de enkelte kunder/oppdrag. I tredje punktum er det bestemt at bestemmelsene også gjelder i tilfeller hvor det er avtalt fast pris.
Formålet med bokføringsforskriften § 8-4-1 er å sikre fullstendig og riktig periodisering av inntekter. I tillegg til fullstendighetskontroll av omsetning og inntekt, er dokumentasjonen av medgått tid også viktig for kontrollen av at det er samsvar mellom den lønnen som er mottatt og faktisk utført arbeid. Dokumentasjon av medgått tid vil ofte være det grunnlag myndighetene har for å kunne kontrollere dette. Løpende registrering bidrar til å sikre notoritet rundt den bokføringspliktiges dokumentasjon av hva tiden er blitt brukt til. Det vil være kvalitativt viktig å ha dokumentasjon der den bokføringspliktige har ført totalt antall arbeidstimer, fordelt på kunder eller oppdrag og intern tid, i motsetning til en påstand i ettertid, for eksempel der det hevdes at det har blitt jobbet deltid i perioden eller at det er glemt å føre timer.
I delrapport II til Finansdepartementet har Bokføringsstandardstyret i samsvar med forutsetningene i Ot.prp. nr. 46 (2003-2004) er foretatt en evaluering av bokføringsloven basert på erfaringer som er vunnet siden loven ble vedtatt, er det blant annet foreslått å endre innholdet i kravet til registrering av intern tid, slik at registreringen kan begrenses til tid brukt på arbeidsoppgaver som ikke kan henføres til kunder eller oppdrag. Bokføringsstandardstyret har videre foreslått et unntak fra kravet til registrering av intern tid i de tilfeller der omfanget av leverte tjenester basert på medgått tid ikke overstiger 10 % av den ansattes totale arbeidstid. Regjeringen vil vurdere disse forslagene i forbindelse med oppfølgingen av Bokføringsstandardstyrets delrapport II.