Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:758 (2009-2010)
Innlevert: 01.03.2010
Sendt: 01.03.2010
Besvart: 09.03.2010 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Oppfatter statsråden det som betryggende saksbehandling fra Fefos side at man tvangsselger et hus for å inndrive 1319 kroner fra en sterkt handikappet mann på bakgrunn av de opplysningene som har fremkommet i saken?

Begrunnelse

I VG 17.02. 2010 beskrives et tilfelle hvor en sterkt handikappet mann må selge et helt hus selges for å inndrive et tomtefestekrav på 1319 kroner til Finnmarkseiendommen. Ifølge NRK Finnmark er det en lokal Ap-politiker som nå har kjøpt huset. Justisministeren er øverste ansvarlige for Fefo og det er grunn til å stille spørsmål ved rutiner, retningslinjer og praksis fra Fefos side basert på denne enkeltsaken.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Ved finnmarksloven ble eierrådigheten over Statskog SFs grunn i Finnmark overført til lokalt eierskap gjennom Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo). Finnmarksloven § 6 fastsetter bl.a. at FeFo er et eget rettssubjekt. Styret velges av Sametinget og Finnmark fylkesting, jf. § 7. Merknadene til § 6 i Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) side 123 gir en god beskrivelse av FeFos rettsstilling og forhold til offentlige myndigheter. Det heter der:

”Bestemmelsen danner det rettslige grunnlaget for opprettelsen av Finnmarkseiendommen og fastsetter at organet er et eget rettssubjekt innenfor rammene av loven. Dette innebærer at Finnmarkseiendommen har rettslig handleevne og selv er ansvarlig for økonomiske forpliktelser. Verken staten, fylkeskommunen, Sametinget eller andre er ansvarlige for Finnmarkseiendommens forpliktelser. Finnmarkseiendommen vil også være selvstendig skattesubjekt, jf. skatteloven § 2-2 første ledd bokstav h, og skal betale skatt av alminnelig inntekt. I forhold til offentlige myndigheter vil Finnmarkseiendommen ha samme stilling som andre private grunneiere, med mindre annet er fastsatt i loven. Finnmarkseiendommen vil kunne være part i saker som behandles av offentlige myndigheter etter forvaltningsloven. I saker for domstolene vil Finnmarkseiendommen ha alminnelig partsevne. Eventuelle søksmål skal reises mot Finnmarkseiendommen, ikke mot staten eller noen annen ved Finnmarkseiendommen. Ved at Finnmarkseiendommen er et eget rettssubjekt, vil offentlige myndigheter ikke kunne instruere organet i større utstrekning enn andre private rettssubjekter. Statlig og kommunal styring må skje gjennom den alminnelige reguleringslovgivningen som vil gjelde på vanlig måte, herunder reglene i plan- og bygningsloven, konsesjonslovgivningen og den nasjonale lovgivningen om forvaltning av naturressurser mv.
Finnmarkseiendommen har i de fleste henseender likhetstrekk med private grunneiere i alminnelighet, men loven inneholder også noen bestemmelser som innebærer at Finnmarkseiendommen står i en annen stilling. Bl.a. har Finnmarkseiendommen ikke vern mot at dens rettigheter endres, oppheves eller innskrenkes ved senere lovvedtak.
Finnmarkseiendommen skal forvalte grunn og naturressurser i samsvar med lovens formål og de øvrige bestemmelsene i loven, jf. særlig §§ 1 og 20 [tilsvarer § 21 i loven]og merknadene til disse bestemmelsene.
Finnmarkseiendommen skal ha sete i Finnmark. I det ligger det at hovedkontoret hvor de sentrale ledelsesfunksjonene utøves, skal ligge i Finnmark.”

Som det fremgår, er Finnmarkseiendommen et selvstendig rettssubjekt som ikke kan instrueres av sentrale myndigheter, og som selv er ansvarlig for sine forpliktelser. På denne bakgrunn finner jeg det ikke riktig å kommentere hvordan Finnmarkseiendommen håndterer enkeltsaker.