Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:733 (2009-2010)
Innlevert: 22.02.2010
Sendt: 23.02.2010
Besvart: 03.03.2010 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Vil statsråden fremme noen initiativ som kan bidra til å sikre at Den Norske Skole på Gran Canaria reelt kan ta inn det antallet elever som skolen er godkjent for iht. lov om privatskoler?

Begrunnelse

Den Norske Skole på Gran Canaria er en offentlig godkjent privatskole som følger norske læreplaner og mottar statsstøtte fra Norge. Skolen tilbyr undervisning fra 1. klasse i grunnskolen til og med VG3 studiespesialiserende.
Etter det undertegnede erfarer er skolen godkjent for inntil 90 elever på videregående nivå, men klassene blir ikke fylt opp grunnet at støtte fra Lånekassen betinger at søkeren lider av sykdommer som astma, psoriasis og leddgikt. Skolen opplyser om at de kunne tatt inn flere elever, men at manglende grunnlag for støtte gjør at mange potensielle søkere må slå dette fra seg på grunn av personlig økonomi.
Dette er selvfølgelig uheldig for den enkelte elev som ikke ser seg råd til å tilbringe et år på Den Norske Skolen – og at tilbudet således avhenger av god privatøkonomi – men får også konsekvenser for skolen som ikke kan tilby et bredest mulig fagtilbud på videregående nivå. Dette får igjen konsekvenser for elevene som faktisk går på skolen.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Privatskolelova er ikke til hinder for opptak av andre norske elever ved skolen. I forståelse med forsknings- og høyere utdanningsministeren, som er konstitusjonelt ansvarlig for Lånekassen, kan jeg opplyse følgende: Selv om det som hovedregel ikke gis støtte til videregående opplæring utenfor Norden, er det på visse vilkår mulig å ta hele eller deler av den videregående opplæringen i utlandet med støtte fra Lånekassen. Disse vilkårene er blant annet tilpasset situasjoner hvor elever følger med foreldrene sine som har særlige grunner for å være bosatt i utlandet over kortere eller lengre tid.
Det gjøres unntak fra hovedregelen dersom en av foreldrene er i norsk utenrikstjeneste, i tjeneste for norsk misjon eller for utviklingsland, i tjeneste som norsk representant for en internasjonal organisasjon eller en offentlig institusjon, eller i tjeneste i utlandet for norsk næringsliv. Unntak gjøres også dersom en av foreldrene eller eleven er bosatt i utlandet på grunn av sykdom, som er utgangspunktet for ditt spørsmål. Foreldrene og elevene er i disse tilfellene ikke bundet til å velge en norsk skole, men kan velge den skolen de ønsker, så lenge den gir utdanning på nivå med videregående opplæring i Norge.
Kunnskapsdepartementet arbeider for økt internasjonalisering av grunnopplæringen, blant annet gjennom oppfølgingen av St.meld. nr 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning. I meldingen varsles blant annet styrking og kvalitetssikring av støtteordningene gjennom Lånekassen for studieopphold for hele elevgrupper eller klasser i videregående opplæring gjennom samarbeid mellom norsk og utenlandsk videregående skole.
Å utvide mulighetene for elever for å få støtte gjennom Lånekassen til å følge undervisning ved norsk videregående skole i utlandet uten at det foreligger særlige årsaker for elevens/foreldrenes opphold i utlandet, var ikke omtalt i meldingen. Dette ble heller ikke omtalt under Stortingets behandling av meldingen. En bredere åpning for finansiering av elever som tar videregående opplæring i utlandet vil ha budsjettmessige konsekvenser som må vurderes opp mot andre tiltak.