Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:739 (2009-2010)
Innlevert: 24.02.2010
Sendt: 25.02.2010
Besvart: 04.03.2010 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Ifølge Bergens Tidende 24.2.10 har Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet det siste året utredet hvordan hensynet til integrering kan vektlegges ved behandling av søknader om privatskoler på religiøst grunnlag.
Kan statsråden redegjøre nærmere for innholdet i dette utredningsarbeidet, hvilke konklusjoner Utenriksdepartementets rettsavdeling og Justisdepartementets lovavdeling har kommet fram til og hvordan en slik forvaltningspraksis er forenlig med Norges internasjonale forpliktelser?

Begrunnelse

Bergens Tidende har bedt om innsyn i flere dokumenter som omhandler utredningen foretatt av en interdepartemental arbeidsgruppe, men har i liten grad fått tilgang til dokumentene. Departementet nekter også å opplyse om mandatet til arbeidsgruppen på forespørsel fra avisen. Spørsmålet som reises berører retten til å starte og drive private skoler på et religiøst grunnlag, regulert i privatskoleloven og i internasjonale konvensjoner Norge er forpliktet av.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Utredningen fra Justis- og politidepartementets lovavdeling og Utenriksdepartementets rettsavdeling er utarbeidet som en oppfølging av debatten som har kommet opp i forbindelse med etablering av private muslimske grunnskoler i Oslo og integreringshensyn. I forbindelse med utredningsarbeidet har Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurdert ulike aspekter ved hensynet til integrering i forbindelse med godkjenning etter privatskoleloven.
Justis- og politidepartementets lovavdeling og Utenriksdepartementets rettsavdeling har vurdert i hvilken grad det generelt er rettslig adgang til å legge vekt på hensynet til integrering i avgjørelsen av om religiøse skoler skal godkjennes etter privatskoleloven. Utredningen tar utgangspunkt i den europeiske menneskerettskonvensjonen, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP), FNs barnekonvensjon og UNESCO-konvensjonen mot diskriminering i undervisning.
Utredningen fra Lovavdelingen og Rettsavdelingen konkluderer med at det i utgangspunktet vil være rettslig adgang til å ta hensyn til integrering ved behandling av søknader om godkjenning etter privatskoleloven. Hvorvidt det dermed vil være adgang til å avslå en søknad om godkjenning under henvisning til integreringshensyn vil imidlertid bero på en konkret vurdering i den enkelte sak. I denne vurderingen må det tas stilling til om et avslag vil være nødvendig for å ivareta integreringshensyn, om et avslag vil være et egnet virkemiddel for å fremme integrering, om det finnes andre mindre inngripende måter å ivareta integreringen på og om et avslag vil være et uforholdsmessig inngripende tiltak.
Avslutningsvis legges det i utredningen til grunn at ettersom skolenes trosgrunnlag i seg selv ikke vil være et saklig grunnlag for forskjellsbehandling, vil det foreligge en presumsjon for at det foreligger diskriminering (evt. ulovlig forskjellsbehandling) dersom skoler med visse trosgrunnlag godkjennes mens skoler med andre trosgrunnlag ikke godkjennes. Det fremgår videre av utredningen at overprøvingen kan bli svært inngående dersom et slikt avslag bringes inn for domstolene eller internasjonale klageorganer.
Utredningen fra Justisdepartementets lovavdeling og Utenriksdepartementets rettsavdeling er nå offentlig tilgjengelig på regjeringen.no/kd.