Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:740 (2009-2010)
Innlevert: 24.02.2010
Sendt: 25.02.2010
Besvart: 04.03.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Den siste tiden har det vært flere profilerte saker i media der nordmenn har hatt behov for rettshjelp fra utenrikstjenesten i møte med rettsvesenet i landet der de befinner seg.
Hvilke overordnede prinsipper følger Utenriksdepartementet når det blir ytt rettshjelp til norske borgere i utlandet som er mistenkt for alvorlig kriminalitet?

Begrunnelse

Bolivia-saken, Kongo-saken, Marokko-saken og Martine-saken har alle satt norsk utenrikstjenestes rettshjelp til nordmenn i utlandet i søkelyset. Det er viktig at slik hjelp gis, men det er også av betydning for Norges omdømme at vi selv følger de samme prinsippene i utøvelsen av vår rettshjelp som vi forventer av andre når det gjelder samarbeid med rettsinstansene i landet der den mistenkte forbrytelsen har funnet sted og spørsmål om utlevering.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Innledningsvis vil jeg få fastslå at utenrikstjenestens bistand til norske borgere er svært omfattende. Norske ambassader og utenriksdepartementet håndterer rundt regnet 80 000 ulike saker årlig. I det siste har det i media vært særlig fokus på de fire alvorlige saker du nevner i begrunnelsen for ditt spørsmål. I to av sakene står norske borgere anklaget i straffesaker. I ett tilfelle dreier det seg om en særdeles vanskelig sak om barnefordeling, barnebortføring og barns sikkerhet, mens den siste saken handler om en norsk borger som ble offer for en forbrytelse. Det sier seg selv at utenrikstjenestens bistand i disse sakene må være ulik.
Det finnes en rekke bilaterale og regionale avtaler og konvensjoner som regulerer lovanvendelse, lovvalg og jurisdiksjon i tilfeller der borgere fra andre land inngår i en sivil sak eller en straffesak. Utenrikstjenestens bistand til norske borgere i ulike land vil avhenge av sakens natur og om de land det dreier seg om er part i avtaler Norge også er part i. Den bistand utenrikstjenesten kan yte norske borgere i utlandet er også regulert i internasjonale avtaler om rett og plikt for utenrikstjenester, herunder særlig de to Wien-konvensjonene om diplomatisk og konsulært samkvem.
Utenriksdepartementets bistand til nordmenn i utlandet er regulert i lov om utenrikstjenesten og i utenriksinstruksen. Rettshjelp er ikke en del av den konsulære bistanden som skal tilbys. Bistanden til norske borgere skal ytes med respekt for de lover og regler som gjelder lokalt, så langt det er relevant.
I straffesaker skal spørsmål om skyld eller ikke-skyld avgjøres av domstolen i det landet som har jurisdiksjon i den enkelte sak. Vanligvis vil saken etterforskes og rettsforfølges der rettsbruddet har skjedd. Norske påtalemyndigheter har på nærmere forutsetninger adgang til å etterforske og å rettsforfølge saker der nordmenn har begått forbrytelser i utlandet. Når norske borgere er involvert i en straffesak for en utenlandsk domstol, er utenrikstjenesten ikke part i saken og kan heller ikke søke å påvirke utfallet i saken.
Utenrikstjenesten besøker norske borgere som er anholdt eller fengslet og forsikrer seg om at norske borgere får ivaretatt sin rettssikkerhet. Dette siste betyr eksempelvis at man sikrer at vedkommende får tilgang til advokat eller rettshjelp etter de regler og prosedyrer som gjelder lokalt. Dersom ikke vedkommende har fått oppnevnt advokat, kan utenrikstjenesten orientere vedkommende om mulige advokater og formidle kontakt til advokat. Utenrikstjenesten kan ikke anbefale en spesiell advokat eller på noen måte finansiere utgifter til advokat. Det er ikke alle anholdte eller arresterte norske borgere som ønsker bistand fra norske myndigheter. I slike tilfeller har ikke norske myndigheter noen særlig rolle å spille.
Utenriksdepartementet finansierer ikke rettshjelp. Norske borgere som er anklaget i alvorlige straffesaker i utlandet, kan søke Fylkesmannen i Oslo og Akershus om fri rettshjelp. Utenrikstjenesten kan bistå i arbeidet med å søke fri rettshjelp.
Til tross for det omfattende arbeid som er skjedd internasjonalt når det gjelder å fremme menneskerettigheter og rettssikkerhet i de siste tiårene, er rettssystemene i ulike land svært forskjellige. Utenrikstjenestens arbeid med å sikre ivaretakelse av norske borgere rettssikkerhet i saker i utlandet må derfor forstås innenfor rammen av det aktuelle lands rettssystem. Norske borgere kan ikke forvente at de samme rettssikkerhetsgarantier som gjelder i Norge vil gjelde under en sak anlagt andre steder.
Utenrikstjenesten gir ikke juridisk bistand til personer i saker som verserer for utenlandske domstoler. Utenrikstjenesten kan derimot gi generell informasjon om forholdene i det land vedkommende person oppholder seg. Utenrikstjenesten kan være bindeledd mellom norske relevante myndigheter og vertslandets myndigheter, og mellom vedkommende borger og vertslandets myndigheter. I en slik sammenheng kan også enkeltsaker tas opp, men da med respekt for lokal jurisdiksjon og internasjonale avtaler på feltet. Jeg har selv en rekke ganger tatt opp spørsmål om særdeles alvorlige saker der nordmenn har vært involvert i samtaler ned eller brev til kolleger.
Norske myndigheter har et sterkt, globalt engasjement i arbeidet mot dødsstraff. I saker der en norsk borger er idømt dødsstraff eller er tiltalt for forbrytelser der dødsstraff er et mulig utfall, er det naturlig at vi gir uttrykk for vårt prinsipielle syn og anmoder om at straffen ikke fullbyrdes.
Justisdepartementet har på vegne av Norge inngått flere bilaterale avtaler om soningsoverføring. På grunnlag av slike avtaler kan norske borgere som har mottatt rettskraftig fellende dom i utlandet på de avtalte betingelser overføres for soning i Norge. Det er også eksempler på at det i enkelttilfeller er fremforhandlet avtale om soningsoverføring for borgere med rettskraftig dom fra land det ikke er inngått avtale med på forhånd.
Utenrikstjenestens bistand til norske borgere som er involvert i alvorlige straffesaker, som beskrevet over, kommer i tillegg til den alminnelige bistand utenrikstjenesten yter norske borgere i utlandet. Norske borgere som er involvert i straffesaker vil også ha tilgang til den alminnelige bistand utenrikstjenesten gir, som for eksempel utstedlese av pass, i henhold til gjeldende regler.
Mange land har skranker i egen lovgivning mot å utlevere egne borgere til andre land. I henhold til den norske utleveringsloven av 1975 kan norske borgere, med unntak for de nordiske land, ikke utleveres til utlandet. Gjennomføringen av den europeiske arrestordren vil ventelig medføre en større krets land som det vil bli adgang til å utlevere norske borgere til. Det vil dreie seg om europeiske land som har rettssystemer og rettspleie som i all vesentlighet kan sammenlignes med norsk rettspleie og som i hovedsak er underlagt de samme rettssikkerhetsstandarder som Norge, særlig Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.
Jeg vil for øvrig få vise til Brev fra Det kongelige utenriksdepartement til Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité 29. april 2009 om Utenriksdepartementets rolle i saken om Martine Vik Magnussen. Se lenke:

http://www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/brev/brev_svar_kkk090429.pdf

Til svar på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide om den såkalte Marokko-saken (vedlagt), og til brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité hva angår den såkalte Boliviasaken (vedlagt), brev til Fremskrittspartiets stortingsgruppe av 16.02.10 vedrørende drap på nordmenn i utlandet (vedlagt) og svar på skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til utenriksministeren om norsk statsborger dømt i rettssak i Brasil.

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=43954.

I disse brev går jeg også noe inn på prinsippene for den bistand utenrikstjenesten yter norske borgere i utlandet.

3 vedlegg til svar:

Vedlegg 1:

Se lenke:

http://www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/brev/bolivia_svar090510.pdf

Vedlegg 2:

Se lenke:

http://www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/brev/brev_svar_drap100216.pdf

Vedlegg 3:

Se lenke:

http://www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/brev/Brev%20fra%20Umin%20til%20Hoyre%20av%20170210%20Marokko%20saken.pdf