Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:759 (2009-2010)
Innlevert: 01.03.2010
Sendt: 01.03.2010
Besvart: 08.03.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): For å motta midlertidige ytelser fra folketrygden, må en være arbeidsufør minst 50 pst. Dette gjør at personer som mister retten til sykepenger etter å ha vært f. eks 40 pst sykemeldt i ett år, ikke vil få noen kompensasjon for bortfall av inntekt i form av trygdeytelse.
Vil statsråden ta noe initiativ for å endre regelverket på dette området, ev. gjøre det mer fleksibelt?

Begrunnelse

Undertegnede har fått flere henvendelser fra personer som har vært delvis sykemeldt mindre enn 50 pst i ett år. Det har blitt en overraskelse for dem når de opplever at sykepengene tar slutt og de ikke får en trygdeytelse i stedet. Det blir selvfølgelig også en stor økonomisk utfordring. De som er i denne situasjonen har ønsket å være mest mulig i jobb og anstrengt seg for å klare mer enn halv jobb. De føler at de på en måte straffes for dette i etterkant og at det slik sett hadde vært bedre om de hadde vært sykemeldt en større andel. Dette stimulerer ikke til å bruke restarbeidsevnen mest mulig.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Hovedregelen for alle de tre ytelsene som fra 1. mars er erstattet med arbeidsavklaringspenger var at arbeids-/inntektsevnen må ha blitt nedsatt med minst halvparten. For attføringspenger var kravet absolutt. Rehabiliteringspenger kunne derimot også gis når arbeidsevnen var nedsatt med 20 til 50 prosent. Vilkåret var
at mottakeren var i sluttfasen av en periode med medisinsk rehabilitering, at han eller hun i den forutgående perioden mottok sykepenger eller rehabiliteringspenger og at arbeidsevnen da var nedsatt med minst 50 prosent. For mottakere av tidsbegrenset uførestønad har det vært flere forsøk med lavere inngangskrav, men disse ble avviklet for nye tilfeller ved utgangen av 2008.
Arbeidsavklaringspengene skal gi mottakerne økonomisk trygghet og legge til rette for at flere raskere skal komme i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. Målgruppen for arbeidsavklaringspenger er i all hovedsak den samme som for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Arbeidsavklaringspenger gis derfor til personer som av helsemessige årsaker har behov for aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra arbeids- og velferdsetaten for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utføre.
Det går fram av Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) Om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) at departementet så at det isolert sett virket mest logisk at en konsekvent legger til rette for å stimulere folk til å øke arbeidsinnsatsen gjennom hele helseaksen. Dette var bakgrunnen for nedtrappingsmulighetene i regelverket for rehabiliteringspenger. Departementet mente videre at utgangspunktet for en ny ytelse må være at alle mottakerne skal ha det samme inngangsvilkåret. Dersom bestemmelsen som gjaldt for mottakere av rehabiliteringspenger skulle gjøres gjeldende for hele målgruppen for arbeidsavklaringspenger, ville det medføre en betydelig uthuling av hovedregelen om at arbeidsevnen skal være nedsatt med minst halvparten.
Departementet holdt derfor fast ved at inngangskravet til arbeidsavklaringspenger i loven skal være at arbeidsevnen er redusert med minst halvparten når ytelsen innvilges. Stortinget har sluttet seg til departementets vurderinger både i innstillinger og i konkrete lovvedtektene så sent som 18. desember 2008. Jeg ser på nåværende tidspunkt følgelig ingen grunn til å gjøre endringer på dette området.