Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:748 (2009-2010)
Innlevert: 25.02.2010
Sendt: 26.02.2010
Besvart: 05.03.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Det er fortsatt stor usikkerhet blant Navs brukere når det gjelder arbeidsavklaringspenger og plikten til å sende inn meldekort hver 14. dag. I Stortinget har statsråden på spørsmål vært enig i det må tjene et formål å holde fast på meldeplikten, ikke minst i forhold til brukere som åpenbart ikke endrer status hver 14 dag, f.eks. mange på midlertidig uføretrygd. Statsrådens forsikringer har imidlertid ikke ført til noen endring fra Nav, kriteriene tolkes like strengt.
Hvordan vil statsråden følge opp saken?

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Jeg vil minne om at Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) Om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner). En viktig del av forslaget var at det skulle være et vilkår for å få rett til arbeidsavklaringspenger at en melder seg for Arbeids- og velferdsetaten hver fjortende dag og gir opplysninger som har betydning for retten til ytelsene. Meldekortet kan enten sendes via Internett, slik 80 prosent av alle de som i dag har plikt til å sende meldekort gjør, eller det kan sendes i posten.

Stortinget sluttet seg også til forslaget om at det bare skal gis fritak fra meldeplikten dersom det vil være unødig tyngende for medlemmet å overholde den. Det er praktiseringen av denne fritaksregelen dette spørsmålet dreier seg om og som jeg tidligere har kommentert i Stortinget. Etter nærmere forespørsel til direktoratet har jeg fått opplyst at spørsmålet om fritak vil bli avgjort etter en konkret vurdering av den enkelte mottakers forutsetninger for å fylle ut og levere meldekort. Denne vurderingen blir gjennomført av dem som har direkte kontakt med brukeren, dvs. det lokale NAV-kontoret. Etaten har dermed vurdert fritak for innsending av meldekort for alle tidligere mottakere av rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Brukere som ikke får innvilget fritak, kan påklage vedtaket. En slik individuell vurdering av hver enkelt bruker gir etter mitt syn den mest betryggende oppfølging av denne unntaksregelen og langt utover hva generelle standarder for fritak vil kunne innebære.

Arbeids- og velferdsetaten har opplyst at de har iverksatt en lang rekke informasjonstiltak rettet mot brukerne ifm. overgangen til ny ytelse, herunder om muligheten til å søke om fritak fra meldeplikten. Direktoratet har hatt dialog med representanter for brukerorganisasjoner i dette arbeidet. Etaten har bl.a. sendt ut informasjon til alle som fra 1. mars 2010 vil motta arbeidsavklaringspenger i flere omganger. I løpet av februar er det sendt ut egne brev med informasjon om utfylling av meldekort og mulighet til å få fritak fra meldeplikten til alle som før 1. mars 2010 mottok rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad.

Jeg mener at det er lagt tilstrekkelig godt til rette for at mottakere som har behov for fritak, skal få det. Mottakere som ikke har fått fritak skal derfor fra 1. mars 2010 melde fra om forhold som har betydning for utbetalingen av og størrelsen på ytelsen i form av meldekort.