Skriftlig spørsmål fra Øyvind Halleraker (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:751 (2009-2010)
Innlevert: 25.02.2010
Sendt: 26.02.2010
Besvart: 05.03.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Øyvind Halleraker (H)

Spørsmål

Øyvind Halleraker (H): Kan samferdselsministeren redegjøre for inntektsstrømmene i hvert enkelt innkrevningspunkt i "bompengeringen" Haugalandspakken?

Begrunnelse

Haugalandspakken består av mange enkeltprosjekt og det er opp til en politisk styringsgruppe å prioritere rekkefølgen på realiseringen av prosjektene. Det er etter hvert kjent at fremdriften på enkelte av prosjektene går senere enn forutsatt av forskjellige årsaker. Haugesunds avis har omtalt saken, og her går det fram at inntektene bli stående på konto. Det er også vedtatt som en forutsetning at nytteprinsippet skal ligge til grunn i alle bomprosjekt. Etter at vedtaket i Stortinget ble fattet er det også skjedd endringer (ifb m NTP) i prosjektportefølgen i Haugalandspakken. Siden Haugalandspakken var spesiell i forhold til hvordan organiseringen ble lagt opp lokalt, og siden innkrevningen nå har pågått en stund, er det interessant å få kjennskap til reelle inntektsstrømmer. Det vil i den forbindelse også være interessant å bli orientert om statsråden er fornøyd med utviklingen eller om noe bør forbedres.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Jeg viser til at Stortinget sluttet seg til delvis bompengefinansiering av Haugalands- pakken gjennom behandlingen av St.prp. nr. 57 (2006-2007). Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 45 (2007-2008) ble Haugalandspakken utvidet til også å omfatte prosjekter og tiltak i Karmøy kommune. Det har, i tråd med disse proposisjonene, ikke vært planlagt låneopptak ut over lån til etablering av bomstasjoner og kjøp av Autopassbrikker. Styringsgruppen for Haugalandspakken har anbefalt at det likevel legges opp til lånefinansiering for å forsere enkelte prosjekter. Samferdselsdepartementet vil, jf. omtale i Prop. 1 S (2009-2010) side 89, komme tilbake til dette når det foreligger nærmere avklaringer.
Gjennomføringen av Haugalandspakken er på et tidlig stadium, og det blir nå gjennomført en omfattende planlegging. For å gjennomføre større prosjekter og tiltak vil bompengeuttaket kunne variere en del fra år til år. Som i andre bompengepakker er det ikke lagt opp til at inntektene fra den enkelte bomstasjon skal knyttes opp til særskilte prosjekter og tiltak.
Det foreligger regnskapstall fra 2009. Regnskapet er ennå ikke revidert og godkjent. Tallene i tabellen nedenfor, der inntektene er fordelt på bomstasjoner, gis derfor med forbehold. Bomstasjonene i Karmøy kommune (nr. 10-13 i tabellen) ble først satt i drift 2. mars 2009. De andre bomstasjonene ble satt i drift i 2008.
I 2009 er bompenger blitt benyttet til å dekke innkrevingskostnader og kostnader til drift av bompengeselskapet, bygging av bomstasjoner, refusjon til Haugesund kommune knyttet til E134 Skåredalskrysset og planlegging. Så langt er inntektene noe høyere enn lagt til grunn i St.prp. nr. 45 (2007-2008), jf. St.prp. nr. 57 (2006-2007). Det legges opp til å øke gjennomføringstakten i Haugalandspakken fra og med 2010.

Inntekter i Haugalandspakken i 2009, fordelt på bomstasjoner:

Mill. 2009-kr
Bomstasjon Inntekt 2009
1. Fv 47 sør for kryss med fv 927 Kvalvikvegen*) 14,1
2. Fv 924 Skeisvollvegen*) 4,2
3. E39 Liland (Sundfør) 9,5
4. E134 Hodnafjell 12,2
5. E134 Toskatjørn 24,4
6. Fv 47 Karmsundgata*) 25,4
7. Fv 831 Spannavegen*) 8,4
8. Fv 923 Salhusvegen*) 5,2
9. Fv 938 Skjoldavegen*) 6,3
10. Rv 47 Norheim 19,8
11. Fv 47 Bygnes 11,6
12. Fv 47 Brekke (Veakrossen øst) 12,1
13. Fv 47 Åkra sør (Liknes) 6,4
Inntekter fra trafikanter uten brikke 4,9
Sum 164,5

*) Bomstasjon med envegs innkreving. For bomstasjoner med tovegs innkreving regner Statens vegvesen med at det ikke er store avvik fra en 50/50-fordeling av inntektene mellom de to retningene.