Skriftlig spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:768 (2009-2010)
Innlevert: 02.03.2010
Sendt: 04.03.2010
Besvart: 12.03.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Nikolai Astrup (H)

Spørsmål

Nikolai Astrup (H): I Stortingets spørretime 18. februar 2010 fastslo statsråden at forsknings- og utviklingsarbeidet på Mongstad vil ha stor overføringsverdi ved utvikling av fangstprosesser for industriutslipp. Statsråden bekreftet også at Aker og Alstom vil eie teknologi- og forskningsresultatene fra Mongstad.
Kan statsråden gjøre rede for avtalene som regulerer forholdet mellom staten og de kommersielle aktørene på Mongstad, og for hvilken konkret overføringsverdi prosjektet på Mongstad vil ha for andre aktører som arbeider med CCS i Norge?

Begrunnelse

Høyre støtter utviklingen av fangst- og lagringsteknologi på Mongstad. Norge har gode forutsetninger for å bidra til å løse klimautfordringen, og norsk tilgang på teknologi, kompetanse og kapital kan også bidra til å skape muligheter for norsk næringsliv gjennom utviklingen av ny miljøteknologi. Norges ambisjon om å være en stor eksportør av gass de neste tiårene, gjør det også helt nødvendig å utvikle renseteknologi for gasskraftverk. Det er imidlertid ikke likegyldig hvordan dette gjøres.
Testsenteret på Mongstad vil koste skattebetalerne nesten 6 milliarder kroner når det står ferdig. Prislappen for et fullskalaanlegg er anslått å koste 25 milliarder kroner. Kostnadene er med andre ord betydelige. I det perspektivet er det avgjørende at Staten forsikrer seg om at arbeidet på Mongstad vil ha verdi for andre aktører som arbeider med CCS, ikke minst for dem som arbeider med fangst og lagring ved industriutslipp. Ettersom Aker og Alstom eier teknologien og forskningsresultatene er det avgjørende å få rede på hvordan statsråden har tenkt til at de betydelige investeringene på Mongstad skal gi avkastning til andre enn de to kommersielle teknologiselskapene. Det er også av interesse hvilken rolle Statoil skal spille på Mongstad.
Aker Clean Carbons og Alstoms teknologier har et betydelig kommersielt potensial dersom selskapene lykkes på Mongstad. Det er derfor av interesse å vite om skattebetalerne kan forvente at noe av den potensielle oppsiden vil tilfalle Staten, all den tid det er Staten som har bidratt til å realisere potensialet i teknologien. Dette må vi anta er regulert gjennom de samme avtalene som statsråden er bedt om å gjøre rede for.
EU har lansert et ambisiøst program for fangst og lagring av CO2. Primært er dette et program for fangst fra kullkraftverk, men det er likevel relevant å vurdere Mongstadmodellen opp mot organiseringen i EU-prosjektene. Det gjelder spesielt den rolle kommersielle selskaper er tiltenkt i finansieringen av prosjektene, og hvordan eierskap og overføringsverdi er ivaretatt.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Kampen mot klimaendringer og utfordringene knyttet til å dekke verdens energibehov er bakgrunnen for regjeringens satsing på fangst og lagring av CO2. Regjeringen vil bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier slik at CO2-håndtering kan realiseres nasjonalt og internasjonalt. Formålet med teknologisenteret for CO2-fangst (TCM) er å identifisere, utvikle, teste og kvalifisere mulige teknologiske løsninger for fangst av CO2, samt å redusere kostnader og risiko ved å fange CO2 slik at teknologien kan få bred anvendelse. Dette gjøres gjennom bygging, eierskap og drift av teknologisenteret på Mongstad.
Staten og Statoil inngikk høsten 2006 en avtale om samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad («gjennomføringsavtalen»), jf. St.prp. nr. 49 og Innst. S. nr. 205 (2006-2007). I henhold til gjennomføringsavtalen innebærer første fase etablering av et teknologiselskap som skal eie og drive testanlegg for CO2-fangst på Mongstad.
Samarbeidet om teknologisenteret på Mongstad reguleres gjennom flere avtaler: ”Deltageravtalen” er inngått mellom staten ved Olje- og energidepartementet (signert av Gassnova SF etter fullmakt), Statoil ASA (den gang StatoilHydro ASA) og A/S Norske Shell, jf. St. prp. nr. 38 (2008-2009). Avtalen representerer det avtalemessige grunnlaget for opprettelsen av selskapet (TCM DA). Avtalen regulerer de rettigheter og plikter som partene har vis-à-vis hverandre og vis-à-vis selskapet.
”Forskningsavtalen” er inngått mellom European CO2 Technology Centre Mongstad DA (TCM DA) og Gassnova SF, Statoil Petroleum AS og Shell Technology Norway AS, jf. Prop. 44 S (2008-2009). Avtalen regulerer betaling for de tjenester og forskningsresultater som TCM DA leverer, samt hvordan immaterielle rettigheter skal forvaltes. Selskaper som inngår forskningsavtale med TCM DA kan være andre aktører innenfor samme konsern enn de som er eiere av TCM DA.
TCM DA har inngått likelydene låneavtaler med de tre partnerne for å finansiere byggingen av anlegget og etableringen av selskapet, jf. Prop. 44 S (2008-2009). Alle utgifter (investeringer og drift) knyttet til TCM DA under etablering og i oppbygging av anlegget blir dekket av eierne, og finansieringen blir behandlet som et utlån til TCM DA i investeringsfasen som skal betales tilbake til eierne i driftsfasen. Låneavtalene vil regulere rente- og tilbakebetalingen.
I henhold til deltakeravtalen, skal teknologiselskapet drive og aktivt bruke testanlegget i minimum fem år etter ferdigstillelsen. I det første om lag halvannet år etter at henholdsvis amin- og karbonatanlegget står klart, er det teknologileverandørene som forestår testingen av fangstteknologiene. Det er teknologiselskapet som koordinerer testaktivitetene og som ansvarlig operatør står for selve driften av anlegget. I løpet av denne testperioden er det ventet at teknologileverandørene, i samarbeid med partnerne i TCM, vil ha gjennomført utstrakt testing og verifisering av sin teknologi. Resultatene fra denne perioden eies av teknologileverandørene, mens eierne av teknologisenteret får tilgang til resultater med en begrenset bruksrett.
Det er en målsetting at teknologisenteret skal bidra til fremveksten av flere kvalifiserte leverandører. Det er satt av plass på teknologisenterets område til mulige nye teknologier og det er lagt til rette for tilkopling til senterets infrastruktur og hjelpesystemer. I tiden etter at den første testperioden er gjennomført, vil derfor andre leverandører eller fangstteknologiselskaper kunne gis mulighet til å delta i forsknings- og uttestingsprogrammer, samt i oppfølging og drift av anleggene. Erfaringer og problemstillinger fra teknologisenteret vil også kunne gi grunnlag for forskningsoppgaver til, og samarbeid med, universiteter og forskningsinstitusjoner. Teknologisenteret vil også kunne benyttes til opplærings- og utdanningsformål.
Resultatene fra virksomheten ved teknologisenteret kan få betydning for fremtidige fangstanlegg. De to fangstanleggene som er under bygging på Mongstad, er utformet og bygget med metoder og materialer som er forventet å være mest kostnadseffektive for fullskala fangstanlegg. Læring fra et prosjekt som TCM begrenser seg ikke bare til testing av ny teknologi, men omfatter flere aspekter ved det å bygge og drifte et stort og kompleks fangstanlegg, blant annet forhold knyttet til oppskalering, driftsregularitet, miljøkonsekvenser mm. Partnerne i teknologiselskapet vil ha lik tilgang til den informasjon, kunnskap og erfaring som bygging, drift og vedlikehold av anleggene genererer.
I tillegg til den teknologiske kompetansebygging alle aktørene engasjert i TCM er en del av, har TCM mål om å spre kunnskap om bygging av CO2-fangstanlegg. TCM vil på hensiktsmessig måte særlig dele kunnskap fra arbeidet på Mongstad med andre relevante prosjekter, og med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og nettverk, herunder EUs CCS Network.