Svar
Knut Storberget: Det er riktig, som representanten antyder i sitt spørsmål, at regjeringen har gjennomført en meget påkrevd styrking av norsk politi. Siden regjeringsskiftet har budsjettet til politi- og påtalemyndigheten økt fra 8,2 milliarder kroner i 2005 til 11,6 milliarder kroner i 2010. Dette er en vekst på 3,4 milliarder kroner (41,3 prosent). Jeg vil særlig peke på politibudsjettet for 2010, med en styrking på 1,3 milliarder kroner i forhold til 2009.
Regjeringen har i denne perioden valgt å legge til rette for en styrking av bemanningen i politiet, blant annet gjennom rekordhøye studentopptak til Politihøgskolen, en ny særavtale om arbeidstidsbestemmelser inngått i 2009 som representerer en ressursøkning på anslagsvis 230 årsverk og 460 nye sivile stillinger i regjeringens tiltakspakke. Politidirektoratet melder at de 460 sivile stillingene har frigjort 288 politiårsverk.
Andre styrkinger jeg vil nevne er DNA-reformen, tiltakspakken på utlendingsområdet, ”innsatsstyrken” med basis i Kripos og UP mot mobile kriminelle gjenger, satsingen på barnehus og det igangsatte arbeidet med å etablere en ny landsdekkende spesialenhet i politiet med ansvar for seksualisert vold.
Det er selvsagt lov å stille spørsmål med pengebruken i politiet, men jeg vil ikke stille meg bak uttrykket ”riv ruskende galt”. Hvordan midler tildelt politi- og lensmannsetaten blir fordelt, og om disponeringen er i overensstemmelse Stortingets vedtak og styringssignaler gitt av departementet i de årlige tildelingsbrev, er viktige spørsmål.
For å sikre en målrettet og effektiv utnyttelse av ressursene i etaten har jeg gitt Politidirektoratet i oppdrag å gjennomføre en driftsanalyse i politi- og lensmannsetaten. Denne vil danne utgangspunktet for forslag til hvordan de samlede ressurser kan utnyttes best mulig og bidra til økt resultatoppnåelse på kort og mellomlang sikt, med særlig vekt på å forebygge og bekjempe kriminalitet. Det skal blant annet utarbeides en strategi for bemanning og kompetanseutvikling i etaten fram mot 2020, for å sikre at økte ressurser gir økt politikraft og bedre resultater. Analysen vurderer også kompetanse, kvalitet og karriereplaner i polititjenesten. Sluttrapport forventes å foreligge annen halvdel av mars i år.
Videre er det lov å stille spørsmål om resultatoppnåelsen. Jeg har selv en forventning om at den styrking som er gjennomført skal gi en positiv resultatutvikling. Beregninger viser imidlertid at full effekt av økte studentopptak først vil kunne oppnås fra og med 2013. Jeg er videre klar over at jeg ikke kan basere mine forventninger om en positiv resultatutvikling på økte ressurser alene, og vil vise til den resultatreform som er under oppstart. Formålet med reformen er å få mer politikraft ut av de til enhver tid tilgjengelige ressurser. Reformen er bredt anlagt, og omfatter tiltak på flere områder som eksempelvis distriktsstrukturen i politi- og lensmannsetaten, en gjennomgang av arbeidsformer og prosesser, tiltak for å utnytte bemanning og kompetanse bedre og innkjøpsfunksjonen.
For å sikre at de politiske styringssignalene blir fulgt opp som forutsatt vil jeg legge opp til en tettere oppfølging av både innsatssiden (ressurstilførsel) og resultatsiden. Nye målekriterier er en viktig forutsetning for en målrettet ressursinnsats og for en fortsatt satsing på tilsyn og kontroll. Det er igangsatt et arbeid med nye målekriterier, blant annet kriterier for politiets forebyggende innsats, slik Stortinget ba om forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 42 (2004-2005). Politidirektoratets modell for fordeling av ressurser i politi- og lensmannsetaten (Fürst/ Høverstad) vil bli gjennomgått og vurdert og direktoratet styrker sin tilsynsfunksjon med distriktene.