Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schou (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:786 (2009-2010)
Innlevert: 04.03.2010
Sendt: 05.03.2010
Besvart: 15.03.2010 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Ingjerd Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schou (H): Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av innhold og organisering av realfagene i videregående skole med sikte på å gi elevene et best mulig utgangspunkt for avsluttende eksamen og høyere utdanning; vil statsråden medvirke til at læreplanene gjenomgås på nytt, og ikke minst ha en fornyet kontakt med realfagsmiljøene ute i videregående skole?

Begrunnelse

Matematikkurset 1T har læreplanmål som gir godt grunnlag for videre valg av matematikkurset R1. Vanskelighetsgraden er tilfredsstillende, men kurset er for stort og omfattende hevdes det fra skolene. Progresjonen fra ungdomskolen oppleves som svært stor. Elevene mangler mye av de nødvendige forkunnskapene hvilket påkrever mye repetisjon. Resultatet er lite rom for trening og drilling, hvilket er nødvendig for å mestre faget. Noe som igjen er nødvendig for at den enkelte elev skal velge realfag videre.
Pr i dag, uten skriftlig, offentlig eksamen, har skolene arbeidet intenst med faget helt fram til skoleslutt. Lærere melder om at tiden ikke strekker til.
Bekymringen er stor, når skolene må være ferdig med alle læreplanmålene i god tid før 19. mai. Mindre tid til trening, karakterene synker og interessen for å velge realfag videre avtar.
Det kan være aktuelt å redusere læreplanmålene i 1T.
Eksamen våren 2010 kan det være for sent å gjøre noe med, men bekymringen må bringes videre til den rette eksamensnemden mht. utformingen av eksamen til våren.
Naturfaget i Vg1 er blitt for vanskelig. De fleste elevene mangler nødvendige forkunnskaper og det brukes uforholdsmessig mye tid på repetisjon. Spesielt læreplanmålene innenfor kjemi faller så vanskelig at elevene skremmes vekk fra å velge kjemi som programfag i Vg2.
Læreplanene i 1T og naturfag kan gjennomgås med tanke på å begrense enkelte læreplanmål, slik at det blir tid til nødvendig repetisjon og fordypning. Det er berettiget uro for at 1T og naturfag Vg1 skremmer elevene fra å velge realfag.
Det meldes om at Kurset 2P har få og sære læreplanmål. Når 1P i VG1 er ferdig og det ikke trenges repetere stoff fra 1P med tanke på eksamen, blir dette kurset for lite. Erfaringer er også at temaene i 2P er valgt bare for å fylle et kurs og ikke for at det skal være nyttig lærdom for elever som allerede har mistet interessen for matematikk.
Kurset S1 oppleves altfor likt 1T. 1T elevene spekulerer i dette og velger S1 heller en R1. Dette for å få gode karakterer og ikke for å lære mer matematikk. Opprinnelig var S1 ment som et videregående kurs for 1P elever. I praksis er det få 1P elever som velger S1 og disse liker seg dårlig da medelever kan det meste fra før. Læreplanmålene i S1 bør derfor gjøres om.
Matematikkurset S2 inneholder for få læreplanmål til å være et 5timers kurs. Elevene kunne med fordel tilegnet seg mer matematikk i løpet av dette året.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Gode kunnskaper i realfag er nødvendig for å møte dagens og morgendagens utfordringer, og elevene i grunnskolen og i videregående opplæring skal rustes til å få et best mulig utgangspunkt for høyere utdanning og arbeidsliv. Realfagsutfordringen er omfattende, både når det gjelder kvalitet i grunnopplæringen og antallet elever og studenter som velger realfag. Med et stort behov for realfagsutdannede i norsk arbeidsliv og en relativt liten andel som velger det, vil det fremdeles være aktuelt å satse på realfag. Derfor er Regjeringens nye realfagstrategi, Realfag for framtida, 2010-2014, nylig lansert. Strategien er utformet i samarbeid med aktørene i nasjonalt forum for realfag, som består av de sentrale organisasjonene, næringslivet og utdanningssektoren. Sentrale tiltaksområder i strategien er kompetanseutvikling av lærere og bruk av eksterne ressurspersoner i opplæringen. I tillegg er større vekt på relevans og motivasjon gjennom mer praksis i opplæringen fra barnehage til høyere utdanning sentralt. Svært mange utfordringer i dagens samfunn er, og vil i økende grad være av teknologisk og naturfaglig karakter. God realfaglig kompetanse er en forutsetning for å kunne utvikle og ta i bruk ny teknologi.

Den viktigste satsingen i styrkingen av realfagene er Kunnskapsløftet. For å gi skolene og lærerne hjelp i arbeidet med god opplæring i matematikk er det utarbeidet veiledning i faget, og veiledning i naturfag er under utarbeidelse. Det er videre innført nasjonale prøver i grunnskolen til støtte for opplæringen, og kartleggingsprøver er innført i Vg1 for å kunne gi grunnlag for tilpasset opplæring det første året i videregående skole. De nasjonale sentrene i matematikk og naturfag har som oppgave å formidle gode arbeidsmåter med dokumentert effekt i realfagene. De regionale vitensentrene skaper interesse for matematikk, naturfag og teknologi, og studier viser at studenter oppgir vitensentre som motivasjonskilde ved valg av høyere utdanning.

Videre vil jeg nevne studentprosjektet ENTER, der realfagstudenter ved universiteter og høyskoler gir elever i videregående opplæring og på ungdomstrinnet leksehjelp og trening i matematikk. Studentene fungerer som mentorer og rollemodeller for elevene. Prosjektet har så langt vært en suksess, og nå innføres det som en varig ordning som skal spres over hele landet.

Satsingen på realfag står og faller på gode lærere. Den nye lærerutdanningen gir bedre muligheter for fordyping i realfagene. Nye lærere på ungdomstrinnet må ha minst ett års fordyping i matematikk hvis de skal undervise i faget. For lærere som er i skolen nyttes betydelige midler til videreutdanning i matematikk, fysikk og kjemi.

Godt grunnlag fra grunnskolen er en forutsetning for at elevene skal klare kravene i matematikk. Motivasjon gjennom praksisretting og en større forståelse av hva matematikk kunnskapene skal brukes til, vil bidra til økt motivasjon for faget. Jeg er spesielt opptatt av grunnskolens ungdomstrinn og vil arbeide for at det faglige grunnlaget elevene starter med i videregående opplæring skal styrkes.

Innholdet i læreplanene er utviklet i en bredt sammensatt gruppe med representanter for fagmiljøene. De enkelte læreplanmålene tilpasses lokalt, og den enkelte skole og lærer er ansvarlig for opplæringen. I arbeid med realfagene i videregående opplæring har Utdanningsdirektoratet kontakt med fagmiljøer både når det gjelder opplæringen og eksamen. De har dermed et godt grunnlag for fortløpende å vurdere eventuelle behov for endringer i struktur og innhold. Kunnskapsløftet har virket i snart fire år, og vi gjennomfører en omfattende evaluering av reformen. Basert på den kunnskapen vi har på nåværende tidspunkt, kommer jeg ikke til å ta initiativ til endring av læreplanene.