Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:789 (2009-2010)
Innlevert: 04.03.2010
Sendt: 05.03.2010
Besvart: 11.03.2010 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Vi har mottatt henvendelser fra eksisterende beredskapshjem som stiller spørsmålstegn ved endringene i retningslinjene for fosterhjemstjenesten som skal tre i kraft fra 1. april i år. Det pekes spesielt på at den tidligere praksisen med mulighet til å ha preferanser for hvilken aldersgruppe barna skal være i, nå fjernes. Eksisterende beredskapshjem har nå en uke på å skrive ny kontrakt.
Mener statsråden at disse nye retningslinjene vil gi bedre vilkår for disse sårbare barna og for beredskapshjemmene?

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Fosterhjemmene utgjør et sentralt og svært viktig plasseringsalternativ innenfor barnevernet. Det er derfor et overordnet hensyn at de statlige beredskapshjemmene organiseres og drives til barnets beste og at oppdragstakerne sikres gode rammevilkår. Jeg mener at de nye retningslinjene og veilederen bidrar til nettopp dette.

De statlige beredskapshjemmene har som oppgave å ta imot barn til særlig oppfølging på grunnlag av midlertidige vedtak i akuttsituasjoner.

Regjeringen ser en klar sammenheng mellom barnets beste og stabile sosiale ordninger for oppdragstakere i statlige beredskapshjem. For å sikre tilstrekkelig antall gode og stabile beredskapshjem med bredde og fleksibilitet er det av avgjørende betydning å sørge for gode rammevilkår. For å bidra til dette utarbeidet en arbeidsgruppe bestående av Norsk Tjenestemannslag, Fellesorganisasjonen, Fagforbundet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og daværende Barne- og likestillingsdepartementet høsten 2008 forslag til standardkontrakter for statlige familiehjem og beredskapshjem. Departementet har besluttet at disse skal tas i bruk og at de skal inngås som en løpende 5-årig kontrakt mellom statlig regional barnevernmyndighet og hjemmet. Standardkontrakten omfatter blant annet rett til opplæring og veiledning, beredskap i akuttsituasjoner, rett til kompensasjon ved sykdom, rett til tjenestepensjon, rett til refusjon av utgifter til yrkesskadeforsikring, rett til frihelger og fridager i løpet av plasseringstiden, rett til fri mellom plasseringer og vern mot oppsigelse av kontrakten. Retten til tjenestepensjon følger av lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem som ble vedtatt av Stortinget i desember 2009. Loven trådde i kraft 12. februar 2010.

Det er utarbeidet nye retningslinjer for statlige familiehjem og beredskapshjem som blant annet skal avklare statlig regional barnevernsmyndighets ansvar for rekruttering, kvalitetssikring og oppfølging av statlige beredskapshjem og familiehjem, og fastsette kriterier for kvalitet. Et av formålene med de nye retningslinjene er å sikre de barn som trenger det, et statlig fosterhjem som gir den grunnleggende stabilitet, omsorg og oppfølging som barnet har behov for.

Alle oppdragstakere som per 12. februar 2010 hadde en avtale med en av Bufetats regioner, får nå tilbud om å gå over på standardkontrakt, uten at de vil bli vurdert etter de nye retningslinjene. Kontraktene skal være inngått innen 1. april 2010. For oppdragstakere som ikke har en avtale per i dag, det vil si nye hjem, skal kvalitetskriteriene i nye retningslinjer for statlige beredskaps- og familiehjem legges til grunn gjennom en individuell vurdering. For på sikt å oppnå en kvalitetsheving, skal kvalitetskravene også gjelde ved fornyelse av standardkontraktene for de som innen 1. april får tilbud om å gå over på standardkontrakt.

Jeg mener de nye retningslinjene for statlige fosterhjem vil gi bedre vilkår både for barna, og for beredskapshjemmene.

Når det gjelder barns alder presiseres det spesielt i veilederen for standardkontraktene for statlige fosterhjem at det kan inngås kontrakter med beredskapshjem som har begrensinger i hvilken aldersgruppe de kan ta imot barn fra. Av hensyn til behovet for et mest mulig bredt og fleksibelt tiltaksapparat bør det likevel prioriteres å inngå kontrakter med oppdragstakere som ikke har behov for slike begrensinger.