Skriftlig spørsmål fra Heidi Greni (Sp) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:794 (2009-2010)
Innlevert: 05.03.2010
Sendt: 05.03.2010
Besvart: 11.03.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Heidi Greni (Sp)

Spørsmål

Heidi Greni (Sp): Hva er argumentet for at departementet overprøver Rovviltnemndas vedtak om gaupejaktkvote i region 6?

Begrunnelse

Miljødepartementet har for andre år på rad overprøvd Rovviltnemndas vedtak om gaupejaktkvote i Region 6, bestående av Nord Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal.
I Forskrift om forvaltning av rovvilt gis Rovviltnemnda ansvar for å fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe dersom bestanden ligger over det fastsatte nasjonale målet for gaupe i regionen. Bestandsovervåkningen viser at gaupebestanden i region 6 ligger høyt over bestandsmålet på 12 ynglinger for tredje året på rad. Det var ved avsluttet bestandsregistrering våren 2009 registrert 26,5 familiegrupper i regionen og dette tallet har vokst hvert år fra hhv 15 i 2007, 23 i 2008 og altså 26,5 familiegrupper i 2009.
Det er meget betenkelig at Miljødepartementet overprøver det folkevalgte organ som er satt til å forvalte gaupebestanden, spesielt når bestandsmålet er overoppfylt for tredje året på rad og mer enn dobbelt så høyt som den uttalte målsetningen. Når lokalt skjønn tilsidesettes av departementet på denne måten, undergraves dessuten også tilliten mellom forvaltningen og berørte lokalsamfunn.
Konsekvensene er store for mange av de lokalsamfunn denne beslutningen berører. Økt bestand av gaupe medfører store tap av sau. I de områder hvor sauenæringa allerede er utrydningstruet, er dette alvorlig. Videre er store tap av tamrein også en trussel for hele den samiske reindriftskulturen i Sør-Norge. På sikt vil gjengroing hindre det biologiske mangfoldet, og gi dårligere rammebetingelser for reiselivsnæringa. Sist, men ikke minst, skaper dette også utrygge oppvekstvilkår fordi det er skremmende å stadig møte gaupe i skoleveien og bebyggelsen. Disse faktorene, hver for seg og i sammenheng, får negative følger for arbeidsplasser og bosetting i distriktskommuner.
Etter min mening er dette ikke forenelig med intensjonene i rovdyrforliket der den todelte målsetningen skal sikre rovviltbestandenes overlevelse, men samtidig også næringsdrift basert på beitebruk i utmark.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Regjeringen har i Soria Moria II bestemt at den todelte målsettingen om levedyktige rovviltbestander og jordbruksdrift basert på beitebruk i utmark skal videreføres. Rovviltbestandene skal forvaltes slik at bestanden ligger så nær det nasjonalt fastsatte bestandsmålet som mulig. Det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for gaupe på 65 årlige ynglinger på landsbasis står fast. For region 6 er det nasjonalt fastsatte bestandsmålet på 12 årlige ynglinger. I forbindelse med kvotefastsettelse skal forvaltningsmyndigheten sannsynliggjøre at bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle bestandsmålet for regionen.

Miljøverndepartementet mottar årlig flere klager på fellingskvoter, og departementet må gjøre en konkret vurdering i alle disse sakene. I de aller fleste tilfeller blir rovviltnemndas vedtak stående. Når det gjelder Rovviltnemnda i region 6 sitt vedtak om gaupekvote for 2010, mener departementet at hunndyrkvoten som var satt ville medføre en betydelig sannsynlighet for at bestandsmålet i regionen ikke oppfylles etter årets yngling. Departementet fant det derfor nødvendig å omgjøre nemndas vedtak ved å redusere hunndyrkvoten. Totalkvoten ble imidlertid opprettholdt. Miljøverndepartementets vedtak ble fattet på bakgrunn av en faglig tilråding fra Direktoratet for naturforvaltning.

Gaupekvoten på 55 gauper for kvotejakta i region 6 fylt, og det gjenstår pr 8. mars 2010 9 gauper av reservekvoten på 10 dyr. Dette tilsier at region 6 med stor sannsynlighet vil fylle totalkvoten på 65 gauper under årets kvotejakt.

Rovviltnemndene har en sentral plass i rovviltforvaltningen, og jeg har full tillit til det arbeidet de gjør. Alle med klagerett har imidlertid krav på en forsvarlig saksbehandling, og som klageinstans for vedtak fattet av rovviltnemndene fant departementet i dette tilfellet det nødvendig å omgjøre vedtaket.