Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:797 (2009-2010)
Innlevert: 05.03.2010
Sendt: 08.03.2010
Besvart: 12.03.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): En svært liten del av helsebistanden går til bekjempelse av kroniske sykdommer, slik som hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske luftveis-sykdommer og diabetes. Denne gruppen av ikke-smittsomme sykdommer sies å kunne utgjøre hele 60 prosent av sykdomsbyrden i utviklingsland, men mottar under 1 prosent av de totale helsemidlene. Etter hva jeg kjenner til er det under utarbeidelse en norsk WHO-strategi frem mot generalforsamlingen i mai.
Vil statsråden bruke denne anledningen til å sette dette på dagsorden?

Begrunnelse

En Norad-rapport har beregnet at den internasjonale bistanden til helse har firedoblet seg de siste tolv årene fra fire mrd dollar i 1995 til 15,5 mrd dollar i 2007.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Spørsmålet om økt prioritering av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) i WHOs arbeid står høyt på dagsordenen i forberedelsene av den norske WHO-strategien for perioden 2010-2013.
Norge arbeider nært med de nordiske land for å styrke WHOs tiltak knyttet til ikke-smittsomme sykdommer og ulykker. Arbeidet med Tobakkskonvensjonen er til nå det største løftet på NCD-området i WHO. Videre ble WHOs strategi for ikke-smittsomme sykdommer (NCD-strategien) vedtatt i på den 53. helseforsamlingen i 2000. En handlingsplan for oppfølging av NCD-strategien ble vedtatt under Verdens helseforsamling i 2008. Et forslag til en global strategi om skadelig bruk av alkohol skal drøftes på årets helseforsamling. Forslag til anbefalinger knyttet til markedsføring av usunne mat- og drikkevarer rettet mot barn skal også behandles under den kommende helseforsamlingen.
Mens ikke-smittsomme sykdommer tradisjonelt ble oppfattet som et problem som i første rekke gjaldt de mest velstående land, er dette bildet nå radikalt endret. Da FNs tusenårsmål ble fastsatt, var fortsatt overførbare sykdommer, barnedødelighet og mødredødelighet de dominerende helseutfordringer i de fattigste landene, mens de kroniske sykdommene dominerte i industrilandene. Fortsatt er det en slik forskjell, men vi ser nå en markert økning av de kroniske sykdommenes andel også i de fattigste landene. Også skader som følge av ulykker øker nå raskt i utviklingslandene. Denne utviklingen er ventet å fortsette fram mot 2030. Det snakkes om den dobbelte sykdomsbyrde i de fattigste landene: Overførbare sykdommer og kroniske lidelser.
Det er flere grunner til denne utviklingen. En av dem er at levelengden øker i de fattigste landene bl.a. som følge av vaksinasjonstiltakene og programmene rettet mot mor/barn. Med en eldre befolkning følger en økning av andelen kroniske lidelser. Men det er også en rekke andre årsaker til denne utviklingen. Den reflekteres også i diskusjonene i helseforsamlingen der utviklingslandene nå engasjerer seg sterkere på NCD-området, også i forhold til strategiene om risikofaktorene tobakk, alkohol og overvekt.
Norge vil i de neste tre år være representert i WHOs styre. I denne forbindelse er det, som representanten Dåvøy viser til, under forberedelse en norsk WHO-strategi.
Veksten i de kroniske lidelsers andel av sykdomsbyrden er sentrale problemstillinger ved utformingen av den norske WHO-strategien. Når den epidemiologiske situasjonen nå endres, er det viktig at WHO innretter sine prioriteringer etter dette. Et mål vil være å sikre at WHO sentralt allokerer tilstrekkelige ressurser til arbeidet med ikke-smittsomme sykdommer. Flere av WHOs strategiske mål faller inn under arbeidet med ikke-smittsomme sykdommer. Samtidig er det en styringsutfordring for WHO at de frivillige bidragenes andel av budsjettet er høyt og ofte bundet til konkrete prosjekter. Norge støtter derfor arbeidet med å få de store donorlandene til å avøremerke de frivillige bidragene til WHO slik at organisasjonen bedre kan prioritere i samsvar med de føringer som gis av helseforsamlingen.
Når det gjelder prioriteringene i WHO må man samtidig ikke se ensidig på fordeling av ressursbruken etter sykdomsbyrder. Fortsatt varierer sykdomsbildet fra land til land betydelig. Globalt utgjør ikke-smittsomme sykdommer 60 prosent av sykdomsbyrden. Selv om overførbare sykdommer går tilbake, utgjør de en stor sykdomsbyrde i mange land. I Afrika sør for Sahara utgjør fremdeles sykdomsbyrden fra smittsomme sykdommer en større del av sykdomsbyrden enn ikke-smittsomme sykdommer. Samtidig vil bekjempelse av smittsomme sykdommer nødvendigvis innebære betydelige ressurser til løpende internasjonal beredskap, overvåking og varsling.
En viktig forutsetning for å få til gode ordninger for å forebygge de kroniske lidelsene, er å utvikle gode helsesystemer, herunder å få etablert en allmenn primærhelsetjeneste, samtidig som landene gis muligheter til å utvikle allmenne tiltak for å påvirke sentrale risikofaktorer for kroniske lidelser som tobakk, alkohol og usunt kosthold. Også WHOs arbeid for få til et bredere samarbeid med sektorer utenfor helsesektoren for å forbedre viktige faktorer som bestemmer folks helse, slik som utdanning, bolig og arbeid, er viktige elementer i en strategi for å forebygge kroniske sykdommer.