Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:805 (2009-2010)
Innlevert: 08.03.2010
Sendt: 09.03.2010
Besvart: 16.03.2010 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Når tar statsråden sikte på å foreta en totalgjennomgang av den norske rettstilstanden i forhold til den såkalte "HIV-paragrafen", kan statsråden redegjøre for fremdriften arbeidet som skjer i regi av Unaids og gi en tilbakemelding på hvordan UD, JD og HOD koordinerer seg i HIV-arbeidet?

Begrunnelse

Da Stortinget behandlet forslaget til ny straffelov i juni 2009 la Stortingets flertall blant annet la følgende til grunn:

"Flertallet viser til at det i flere av rettsavgjørelsene hvor dagens bestemmelse er anvendt, er snakk om overføring eller fare for overføring av smitte ved ubeskyttet seksuelt samkvem. Flertallet viser til at vurderingen av fare må foretas konkret av det enkelte tilfellet, og at for eksempel bruk av kondom fritar for straffansvar. Flertallet viser videre til at det i dag finnes medisiner som betydelig reduserer smittefaren, og at det er grunn til å tro at denne utviklingen fortsetter. Bruk av slik medisin vil ikke automatisk frita for straff, men for framtiden må det i disse tilfellene vurderes konkret om en person utgjør en smitterisiko i et slikt omfang at lovens vilkår er oppfylt".

Stortinget uttalte også følgende:

"Flertallet viser til at UNAIDS sammen med UN Inter-regional Crime and Justice Research Institute har tatt initiativ til å kartlegge lovgivning på området, for å kunne gi forskningsbasert veiledning når det gjelder anvendelse av lovgivning som kriminaliserer overføring av HIV. Flertallet mener at når en slik kartlegging foreligger, bør det foretas en gjennomgang av den norske rettstilstanden."

Når det gjelder arbeidet i Unaids er det usikkerhet om hva som skjer og det er ikke klarlagt hvordan UNDP og UNAIDS hadde avklart arbeidet seg i mellom. Når det gjelder nyere rettspraksis så vektlegges eksempelvis ikke Stortingets intensjoner ved utformingen av denne merknaden ved at oral sex uten kondom fortsatt er forbundet med straffeansvar på tross av tilnærmet null risiko for smitte. Det er grunn til å stille spørsmål ved kompetansen dommerstanden i forhold til oppdatert kunnskap, og også at domstolene etter vedtakelsen av nyere straffelov utelukkende viser til Ot.prp.nr.22 (2008-2009) og ikke den senere stortingsbehandlingen i form av Innst. O. nr.73 (2008–2009) ved den konkrete vurderingen i den enkelte sak.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Innledningsvis bemerker jeg at spørsmålene knytter seg til smittevernsbestemmelsen i straffeloven 1902 § 155. Bestemmelsen kriminaliserer spredning av allmennfarlige smittsomme sykdommer, herunder spredning av HIV. Jeg tolker likevel representanten dit hen at også forholdet til ny straffelov (strl. 2005) motiverer hans spørsmål. I den nye straffeloven er bestemmelsen videreført, men med enkelte sentrale endringer som at samtykke mellom ektefeller og samboere fritar for straff, jf. straffeloven 2005 §§ 237 og 238. I Innst. O. nr. 73 (2008–2009) viste flertallet i Justiskomiteen til arbeidet som UNAIDS har tatt initiativ til for å kartlegge lovgivning på området, for å kunne gi forskningsbasert veiledning når det gjelder anvendelse av lovgivning som kriminaliserer overføring av HIV. Justiskomiteen anmodet Regjeringen om å foreta en gjennomgang av den norske rettstilstanden når arbeidet i regi av UNAIDS er ferdigstilt.

Det er uklart når resultatet av det arbeidet som skjer i regi av UNAIDS foreligger. Etter det jeg er kjent med, vil dette tidligst kunne foreligge i 2012–2013. Fra regjeringens side er det ønskelig å igangsette arbeidet med oppfølgningen på området tidligere enn dette, i tråd med Regjeringens nasjonale hiv-strategi for perioden 2009 til 2014.

Regjeringens hiv-strategi ble lansert i juni 2009. Seks departementer står bak den nye strategien. Arbeidet har vært ledet av Helse- og omsorgsdepartementet. Som et ledd i oppfølgningen av strategiplanen skal Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet søke å fremskaffe bedre kunnskap om mulige utilsiktede effekter av dagens straffesanksjonering knyttet til hiv, samt systematisere eksisterende og initiere ny forskningsbasert kunnskap om risiko for smitteoverføring fra personer under effektiv behandling. Dette er i tråd med de nevnte føringer fra Justiskomiteen.

Smitterisiko og kriminalisering/straff er omtalt under strategiens delmål 7 om internasjonalt samarbeid og internasjonale forpliktelser. Her vises det til at det er et internasjonalt mål at lovgivningen skal bidra til å redusere menneskers risiko for å bli hivpositive, at hivpositives rettigheter skal sikres, og at dette er lagt til grunn i norsk hiv- og aidspolitikk for utviklingssamarbeidet. I denne sammenheng nevner jeg at Utenriksdepartementet bl.a. skal samle internasjonale erfaringer knyttet til effekten av ulike former for lovregulering og kriminalisering i forhold til hivsmitte – herunder følge arbeidet i UNAIDS nøye. Jeg kan nevne at også NORAD er en viktig støttespiller her.

Strategiplanens delmål 8 omhandler forskning, monitorering og evaluering. Her er det pekt på at det er behov for få fram kunnskapsgrunnlaget om utilsiktede effekter av gjeldende regulering, herunder hvorvidt gjeldende regulering diskriminerer hivpositive og/eller har negativ betydning for den enkeltes atferd, beskyttelsesstrategier og villighet til test.

Videre pekes det i delmål 8 på at dagens kunnskap om risiko for overføring av smitte fra en hivpositiv med lave eller ikke påvisbare celletall ved ubeskyttet sex, er begrenset. Det er opp til domstolen å vurdere hvor stor risikoen må være for at forholdet skal falle inn under straffeloven. I slike saker vil domstolene ofte oppnevne sakkyndige, slik at en derigjennom sikrer adekvat kunnskap på området. Graden av risiko for smitteoverføring ved ubeskyttet sex er dermed ikke bare et generelt helsespørsmål, men også et juridisk spørsmål med betydning for om forholdet vil falle innenfor eller utenfor den nedre strafferettslige grensen for risiko.

Ansvaret for oppfølgingen av strategiplanen delmål 7 og 8 tilligger som nevnt Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet, som også ivaretar oppfølgingen av Justiskomiteens merknader i Innst. O. nr. 73 (2008-2009).

Valg av metode og organisering av arbeidet knyttet til oppfølgningen av Justiskomiteens merknader og de relevante strategiske grepene i den nasjonale hivstrategien er til vurdering, og vil ventelig bli avklart snarlig.

Jeg nevner også at reguleringen av smittespredning/smitteoverføring og straff skal være tema på møte 20. april i Nasjonalt hiv- og aidsråd.

Representanten ber også om en tilbakemelding på hvordan UD, JD og HOD koordinerer seg i hiv-arbeidet. Det er nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe på embetsnivå som en styringsgruppe i oppfølgningen av strategien. Det er også etablert en koordineringsgruppe på direktoratsnivå.