Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:810 (2009-2010)
Innlevert: 09.03.2010
Sendt: 10.03.2010
Besvart: 16.03.2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Kan statsråden gjøre rede for hvor er det "blitt av" disse kvotene som er omtalt i begrunnelsen, altså hvem har fordelt dem og til hvem?

Begrunnelse

St.meld. nr. 20 (2002-2003) levert av Svein Ludvigsen, sier at det skal være tette skott mellom havfiskeflåten og kystflåten. I dag har havfiskerederne 20 ringnotsnurpere i sine rederi. Da kystringnot fikk strukturere ble det sagt at ved kondemnering av fartøy skulle kvotene tas inn og fordeles på alle. Undertegnede er kontaktet av næringen, som ikke kan forstå hvor er det "blitt av" disse postkondemneringskvotene.
Videre er jeg informert om at en som kjøper 100 prosent kvote, i dag får beholde bare 80 prosent av kvoten. De resterende 20 prosentene er vedtatt av Stortinget at de skal fordeles på alle, på lik linje med kvotene fra kondemnerte fartøy. Også i forhold til dette er jeg kontaktet av næringsrepresentanter som har stilt spørsmål ved hvor er det "blitt av" disse postsalgkvotene (20 % andelen).

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Den kvotefordelingen som representanten Røbekk Nørve henviser til er blitt gjort kontinuerlig siden innføringen av kondemnerings- og strukturkvoteordningene. Det er valgt noe ulike tekniske mekanismer i ulike fiskerier, men prinsippet om at strukturgevinsten skal forbli i den enkelte fartøygruppe er i alle tilfeller ivaretatt.
I de fleste pelagiske fiskeriene er struktur- og kondemneringsgevinster kommet til uttrykk gjennom høyere kvoteenhet. Når et fartøy i disse fiskeriene blir tatt ut av fiske gjennom strukturordningene, blir summen av kvotefaktorer i gruppen som en helhet redusert. Når gruppekvoten da fordeles over en lavere total sum av kvotefaktorer, blir hver enkel kvoteenhet større.
Unntaket er reguleringen av notfisket etter makrell, der fordelingen er gjort på samme måte som for torsk gjennom økning av fartøyenes kvotefaktorer innad i den enkelte reguleringsgruppe. Frigjøringen av kvoter gjennom strukturkvoteordningen vil i disse tilfelene skje ved at summen av kvotefaktorer i gruppen etter strukturering forblir uforandret, men at hvert enkelt fartøy blir tildelt sin andel av de kvotefaktorene som faller bort ved strukturering.
Den samlede effekten for hvert enkelt fartøy under disse to systemene vil være identisk. For å kunne ”se” effekten av struktureringen når man bare ser hen til hvilken fartøy- eller maksimalkvote det enkelte fartøy blir tildelt, må man imidlertid ta hensyn til endringer i totalkvotene og endringer i overreguleringsgraden for den enkelte fartøygruppe fra år til år.
Det forhold at enkelte som eier fartøy i havfiskeflåten, også eier fartøy i kystflåten, medfører ikke noen omfordeling av kvote mellom ulike fartøygrupper. Det er ikke noe forbud mot at den som eier et fartøy for eksempel i ringnotgruppen, også kan eie fartøy i kystgruppen, og motsatt.