Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:823 (2009-2010)
Innlevert: 10.03.2010
Sendt: 11.03.2010
Besvart: 18.03.2010 av justisminister Knut Storberget

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Den siste tiden har jeg blitt kontaktet av polititjenestemenn som ser med bekymring på at såkalte replicavåpen (airsoftguns og startpistoler ol.) blir mer og mer vanlig i ulike kriminelle miljø. Slike våpen har blant annet blitt brukt ved ran, og til å true og skape frykt i andre situasjoner. Politiet må forholde seg til at våpenet er ekte, da det er håpløst å se forskjell på avstand.
Hvilke grep vil statsråden ta for å møte en situasjon med stadig flere replicavåpen i kriminelle miljøer?

Begrunnelse

Replicavåpen ser helt ekte ut, og er bort i mot umulig å skille fra ekte våpen uten å holde dem i hendene. Da de er lett tilgjengelige, har antallet økt raskt. pr. i dag er det ingen ordning med serienummer eller registreringsordning - det eneste krav for å kjøpe er at man er fylt 18 år. Når et slikt våpen brukes til å true, vil det gi like store psykiske skader hos offeret som om våpenet var ekte. Videre må politiet anta at våpenet er ekte, noe som kan føre til at politiet foretar alvorlige grep, og endatil løsner skudd, i situasjoner som med tanke på at våpenet er et replica egentlig er ganske ufarlig.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Innledningsvis kan jeg vise til at i utgangspunktet omfatter våpenloven alt som etter definisjonene i lovens §§ 1 til 3 er skytevåpen, våpendeler og ammunisjon, såfremt gjenstanden ikke tilhører eller er bestemt for forsvaret eller politiet. Loven unntar imidlertid visse typer våpen, våpendeler og ammunisjon i den grad ikke annet er særskilt bestemt, jf. våpenloven § 5. Startpistoler/revolver vil vanligvis falle under denne kategorien våpen.
Hva gjelder definisjonen av ”skytevåpen” omfattes det som tradisjonelt forstås med skytevåpen, enkelte likeartede former for våpen som raketter m.m. samt våpenimitasjoner o.l. som enkelt kan gjøres funksjonsdyktig. Våpen som på grunn av sin alder eller konstruksjon ikke kan brukes som skytevåpen, og våpen som er deaktivert (gjort varig ubrukbar) faller utenfor lovens regler, jf. våpenloven § 1 annet ledd og våpenforskriften § 1. Gjenstander beregnet til bruk som leketøy faller vanligvis utenfor lovens skytevåpenbegrep, men det må allikevel antas at slike våpen kan være av en slik karakter at de må anses som skytevåpen. Dette vil være avhengig av funksjonsmåte, skuddkraft osv. Som et eksempel ble air soft gun tidligere vurdert som leketøy, men regnes nå som luft- og fjærvåpen.
Erverv og salg av luft- og fjærvåpen, herunder air soft gun, er regulert slik at det i utgangspunktet er en 18 års grense for erverv, jf. våpenforskriften § 23 første ledd, mens det kreves bevilling for ervervsmessig salg av slike våpen, jf. våpenforskriften § 34 annet ledd.
Videre kan jeg vise til våpenloven § 27 b annet ledd hvor det er inntatt et forbud mot å ha med seg skytevåpen på offentlig sted uten aktverdig grunn. Forbudet gjelder også for luft- og fjærvåpen, våpenetterligninger som lett kan forveksles med skytevåpen og deaktiverte våpen, jf. tredje ledd. Av Politidirektoratet har jeg fått opplyst at politiet håndhever dette forbudet og beslaglegger til stadighet slike våpen fra personer som ulovlig har med seg disse på offentlig sted.
Jeg kan opplyse at Justisdepartementet nå tar sikte på å nedsette et utvalg som skal foreta en total gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning og fremme forslag til ny våpenlov (eller foreta nødvendige endringer i eksisterende våpenlovgivning) med bakgrunn i samfunnsutviklingen og fremtidige utfordringer. Problemstillingen vil således kunne bli vurdert i den sammenheng.