Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til justisministeren

Dokument nr. 15:835 (2009-2010)
Innlevert: 11.03.2010
Sendt: 12.03.2010
Besvart: 18.03.2010 av justisminister Knut Storberget

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hvilke konsekvenser vil innføring av nytt datasystem få for oslopolitiet og for øvrige politidistrikter når det gjelder driftsbudsjett og antall ansatte?

Begrunnelse

Det er varslet at politiet skal innføre nytt datasystem. Samtidig fremkommer det informasjon om at dette systemet helt eller delvis må finansieres innenfor gjeldende rammer i politiet. I Dagbladet 06.03 lover justisministeren at politiet skal få et bedre og mer avansert dataverktøy, ettersom datasystemet må fornyes som følge av den nye Politiregisterloven. I VG 11.03 informeres det om at politiet på landsbasis må kutte rundt 360 årsverk fordi lønnsbudsjettet skal brukes til å finansiere økt IKT-satsing. Samtidig får Oslopolitiet en uventet ekstraregning på 30 millioner kroner for å finansiere nytt helikopter, som følge av det som må forstås som manglende kommunikasjon fra Justisdepartementet til Oslo politidistrikt.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: I 2010 holder Politidirektoratet igjen ca 1,6 prosent (ca 180 mill. kr) av tildelingen til politidistriktene og særorganene for å gjennomføre en nødvendig fellessatsning på IKT. Dette fører til at politiet vil få gevinster i form av bedre og sikrere IKT-systemer. IKT-satsning går ikke på bekostning av operativt politiarbeid. Det er tvert i mot en nødvendighet og en forutsetning for operativt politiarbeid.

Fellesinvesteringene til IKT kan bare gjennomføres fra sentralt hold, men den vil komme hele politiet til gode. Politidirektoratet opplyser at politimestrene er enige i fellessatsningen. Satsningen kommer på fire hovedområder: ny infrastruktur, forprosjekt om nye straffesakssystemer, økt fokus på informasjonssikkerhet og sikring av driften av IKT-systemene. Den sentrale satsningen vil gi lokale gevinster. Politiet vil få mer effektive IKT-systemer som igjen vil ha betydning for en god polititjeneste.

Jeg vil i denne forbindelse også vise til Prop. 1 S for Justisdepartementet for 2010 hvor det på side 107 er gitt informasjon om nødvendigheten av å prioritere IKT-systemer i politiet.

Når det gjelder fornyelse av SSP (det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret) og STRASAK (saksbehandlingsregister straffesak) er det i 2010 kun avsatt midler til et forprosjekt. Investeringer i disse systemene, som er sentrale forutsetninger for bl.a. straffelov og politiregisterlov, vil bli prioritert senere år.

Det ikke er riktig at Politidirektoratet har bedt distriktene om å redusere bemanningen i 2010. Hvert politidistrikt får tildelt en rammebevilgning som skal dekke alle driftskostnader - lønn, husleie, energi, kjøretøyer og så videre. Politidistriktene må hvert år tilpasse sine utgifter i forhold til tildelt budsjett. Det betyr at et politidistrikt som et år får økte utgifter til for eksempel husleie, må dekke inn denne økningen ved å redusere utgiftene på andre områder.

Budsjettet til politi og påtalemyndigheten har økt fra 8,7 milliarder kroner i 2006 til 11,6 milliarder kroner i 2010. Dette er en vekst på 2,9 milliarder kroner (32,8 %). I 2010 ble budsjettet økt med hele 1,3 milliarder kroner (trekker man fra pris og lønnsjustering er veksten nærmere 1,2 milliarder kroner). Dette er tidenes største økning i politibudsjettet.

I tiltakspakken i fjor ble det opprettet 460 sivile årsverk i politi- og lensmannsetaten. Det betyr at 288 polititjenestemenn er frigjort til operativt arbeid. Som en del av den nye særavtalen om arbeidstidsbestemmelser i politiet, som trådte i kraft 1. oktober 2009, ble det dessuten gjort avtale om å øke arbeidstiden for mange politiansatte med en time. Dette gir en ressursøkning på anslagsvis 230 årsverk. Til sammen gir dette et betydelig løft for politiet.