Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:866 (2009-2010)
Innlevert: 17.03.2010
Sendt: 17.03.2010
Besvart: 26.03.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Undertegnede har fått mange henvendelser fra personer som ikke får tilsendt frikort, selv om man kvalifiserer for dette. Dette medfører at disse personene selv må betale for utgifter til legemidler og andre helseutgifter som går inn under ordningen med frikort. For mange personer vil dette medføre store økonomiske konsekvenser, noe som er svært uheldig, slik undertegnede ser det.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at personer med rett til frikort får dette så raskt som mulig?

Begrunnelse

Undertegnede har fått mange henvendelser fra personer som ikke får tilsendt frikort, selv om man kvalifiserer for dette. Dette medfører at disse personene selv må betale for utgifter til legemidler og andre helseutgifter som går inn under ordningen med frikort. For mange personer vil dette medføre store økonomiske konsekvenser, noe som er svært uheldig, slik undertegnede ser det.
For enkelte pasienter kan dette medføre at man ikke har råd til nødvendige legemidler og helsetjenester, som følge av at man må betale disse utgiftene selv.
Undertegnede er opptatt av at ordningen med automatisk frikort kommer på plass så raskt som overhode mulig. Frem til dette systemet er operativt må statsråden, slik jeg ser det, sørge for at de nødvendige instanser blir gitt de nødvendige ressurser for å ivareta en rask behandling og utsendelse av frikort til de pasienter som har nådd egenandelsgrensen.
Det bes derfor om statsrådens redegjørelse knyttet til hvordan hun vil sikre at pasienter ikke blir økonomisk ansvarlig for utgifter som etter lovverket skal dekkes av frikortordningen.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg er enig med representanten i at de som har rett til det, skal få frikort så raskt som mulig. Det legges ned mye arbeid i å saksbehandle søknader om frikort, for å sikre nettopp dette. Administreringen av frikortområdet er komplekst ettersom egenandeler fra mange ulike helsetjenester inngår i egenandelstakene, i tillegg til at det er svært mange som når tak 1 hvert år. Arbeidet med en automatisk frikortordning er et viktig virkemiddel for å sikre både brukernes rettigheter og å sørge for en effektiv administrering av frikortområdet.

Det er derfor gledelig for meg å kunne informere om at arbeidet med innføring av den automatiske frikortordningen for tak 1-egenandeler i hele landet er godt i gang, og at den planlegges å være i drift fra 1. juni 2010. I arbeidet med å forberede den tekniske løsningen startet Helsedirektoratet i januar i år opp en pilot i Tromsø kommune.

Tilbakemeldingene fra piloten er gode, og erfaringene høstet herfra vil være nyttige i forbindelse med innføringen i hele landet. Arbeidet med en automatisk frikortordning har vært ekstra krevende ettersom det har foregått samtidig med en stor omlegging på pasientreiseområdet.

Som representanten kanskje er kjent med, ble arbeidet med å overføre forvaltningen av pasientreiser fra Arbeids- og velferdsetaten til de regionale helseforetakene sluttført

1. januar 2010. Fra og med denne datoen har de regionale helseforetakene ansvaret for all saksbehandling knyttet til pasientreiser. Samlet er dette en omfattende omlegging, og hele 2010 vil således være et overgangsår for frikortområdet. Fra 1. januar 2011 vil imidlertid ordningen med automatisk frikort etter planen være fullt ut operativ, og fra dette tidspunktet vil også egenandeler betalt for reise til og fra undersøkelse/behandling være integrert.

Forvaltningsansvaret for frikort ble overført fra Arbeidsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet 1. januar 2009. I henhold til avtale mellom Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet behandles imidlertid søknader om frikort, frem til innføringen av en automatisk frikortordning, i Arbeids- og velferdsetaten, og da hovedsakelig ved lokale NAV-kontorer. Jeg har derfor bedt Arbeidsdepartementet om en redegjørelse i sakens anledning. De opplyser følgende:

”I fylkene Akershus, Hordaland og Sogn og Fjordane behandles søknadene i sentraliserte enheter. Brukerne kan i disse fylkene velge om de vil sende søknaden til sitt lokale NAV-kontor eller til de sentraliserte enhetene. Når en søknad om frikort er ferdigbehandlet, sendes frikortet til den enkelte bruker fra et sentralt trykkeri.

Arbeids- og velferdsetaten mottar årlig om lag 900.000 søknader om frikort og benytter anslagsvis 180 årsverk til å utføre saksbehandlingsoppgaver knyttet til frikortordningen.

Egenandeler betalt i forbindelse med pasientreiser inngår i beregningsgrunnlaget for frikort. Ansvaret for forvaltningen av pasientreiser er fra 1. januar 2010 overført til de regionale helseforetakene. I de tilfeller egenandeler for pasientreiser er en del av beregningsgrunnlaget for frikort, mottar Arbeids- og velferdsetaten saken til behandling først etter at helseforetakene har gjort sine vedtak. I enkelte saker har restanser hos helseforetakenes pasientreiseforvaltning derfor medført forsinkelser i saksbehandlingen.

Arbeids- og velferdsetaten måler ikke saksbehandlingstiden for vedtak om og utstedelse av frikort. Men en indikasjon på saksbehandlingstiden kan man få ved å sammenligne antall innkomne søknader, antall søknader som er til behandling og antall ferdigbehandlede søknader. I februar 2010 mottok Arbeids- og velferdsetaten nær 44 000 søknader om frikort og behandlet i alt nesten 44 300 søknader. Samme måned var det i underkant av 1 500 ubehandlede saker. Sammenligninger over tid indikerer at det store flertallet av saker behandles fortløpende og at saksbehandlingstiden det siste året har vist en fallende tendens.”

De regionale helseforetakene har, etter at de fra 1. september 2009 gradvis overtok saksbehandlingen knyttet til pasientreiser, opplevd en uheldig oppbygging av restanser knyttet til krav om refusjon for pasientreiser. I forkant av overtakelsen ble det gjennomført en kartlegging av innkomne refusjonskrav til NAV. Det har vist seg at helseforetakene har mottatt langt flere krav om refusjon enn det som det var grunn til å anta. Det er foreløpig for tidlig å si med sikkerhet hva dette skyldes, men økningen har ført til lengre saksbehandlingstid i foretakene, noe som generelt kan ha hatt en negativ effekt på saksbehandlingstiden i forhold til frikort. På enkeltsaksnivå er det vanskelig å anslå effekten nøyaktig, uten et omfattende kartleggingsarbeid. Jeg vil ikke prioritere en slik omfattende kartlegging nå. Jeg har imidlertid fått opplyst at de regionale helseforetakene har satt inn ekstraordinære ressurser for å bygge ned disse restansene, og at innen 1. juni vil restansene være på et nivå som er forenlig med de frister som innføring av den automatiske frikortordningen krever. Arbeidsministeren er ansvarlig for hvordan ansatte i NAV prioriterer sine oppgaver, og som det fremgår av redegjørelsen over, er det ingen grunn til å anta at saksbehandlingen av frikortsaker ikke har tilstrekkelig prioritet.

Mitt svar til representanten er derfor at alle som har krav på frikort fortsatt skal få dette, og ingen brukere skal bli ansvarlige for utgifter som etter lovverket skal dekkes av frikortordningen. For å sikre at brukerne får frikortet de har krav på, vil jeg fortsette å følge med på saksbehandlingstiden i de regionale helseforetakene og i Arbeids- og velferdsetaten frem mot innføringen av den automatiske frikortordningen. Som ansvarlig minister er jeg opptatt av at brukerne får en tjeneste de er tilfreds med.