Svar
Kristin Halvorsen: Representanten viser til NRKs reportasje som avdekket jødehat mot skolebarn og påfølgende avisreportasjer, blant annet i Vårt Land den 16. mars, hvor det beskrives at enkelte muslimske skolebarn uttrykker hat overfor jødiske medelever. Videre trekker representanten frem at enkelte lærere som ble intervjuet i NRKs reportasje ikke våger å stå frem med hva de har opplevd av frykt for represalier. Noen lærere uttrykker også engstelse for å undervise om Holocaust. Det som er avdekket er uakseptabelt
Representanten viser til at politiske partier i Norge har kritisert staten Israels politikk, og mener dette kan legitimere hat og mobbing av jødiske barn.
Ingen jøder i Norge skal stå til ansvar for Israels politikk. Man kan heller ikke anklage den enkelte israelske jøde for deres stats politikk. Det samme gjelder for alle nasjoner, og for religiøse grupper med en bestemt tilhørighet til et land.
Diskriminering og trakassering kan ikke aksepteres overfor noen etniske eller religiøse grupper, og vi må stå opp mot det, uavhengig av hvem som utøver diskrimineringen. En kritikk av staten Israels politikk, på en saklig og velbegrunnet måte er ikke antisemittisme, verken overfor jøder i Norge eller jøder i Israel og gir ingen unnskyldning for antisemittisme.
De holdningene og handlingene som ble dokumentert gjennom NRKs reportasjer tar jeg på det største alvor, og jeg vil følge dette opp dette videre.
Jeg vil likevel fremheve at vi allerede i dag har et regelverk og læreplaner som er ment å legge grunnlag for å lære elever en fundamental respekt for ulikt tros- og livssyn.
Formålsparagrafene
Fredag 5. desember 2008 vedtok et enstemmig Storting to nye formålsparagrafer, en for barnehagen og en for opplæringen. Formålsparagrafene for barnehager og opplæringen bygger på en grunnleggende respekt for at vi lever i et mangfoldig samfunn. Den baserer seg på verdier vi alle har felles, ikke de som skiller oss. I formålsparagrafen for opplæringen står det blant annet:
"Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.
Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.
Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.
Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad."
Læringsmiljø
Alle elever har en individuell rett til et fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. For å sikre elevenes rettigheter, må skolene utvikle og opprettholde gode og inkluderende læringsmiljø. Skolene må jobbe helhetlig og systematisk mot mobbing og trakassering. Det er viktig at skolene tilbys og tar i bruk arbeidsmåter og tiltak som er erfarings og forskningsbaserte. Bedre læringsmiljø (2009-2014) er Utdanningsdirektoratets femårige satsning på elevenes læringsmiljø. Satsningen inneholder nettbasert veiledning og materiell, som skoler, kommuner og fylkeskommuner kan bruke i sitt arbeid med å sikre elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø.
Læringsressurser:
•Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) har fått midler til utvikling av læringsressurs om Holocaust og folkemord. Nettressursen, som ligger på www.folkemord.no, ble formidlet norske skoler i tilknytning til skolenes markering av Holocaustdagen 2009. Folkemord.no gir skolene informasjon om hvordan de kan undervise om folkemord og massedrap som har skjedd i løpet av det siste hundreåret.
•HL-senteret utarbeider også en nasjonal oversikt over materiell og aktiviteter skolene kan benytte i markeringer av den internasjonale minnedagen for Holocaust, 27. januar.
•Utdanningsdirektoratet har også bedt HL-senteret å lage en oversikt over relevante kurs, etter- og videreutdanning for lærere, samt en oversikt over relevante organisasjoner, institusjoner og nettsteder med tilbud og innhold til skolenes arbeid mot rasisme og diskriminering i sammenheng med markeringen av Holocaustdagen.
International Civic and Citizenship Education Study
I juni i år vil det foreligge sluttrapport fra International Civic and Citizenship Education Study. Dette er en undersøkelse om hvordan unge mennesker blir forberedt på rollen som demokratiske deltakere – medborgere – i samfunnet. Undersøkelsen måler demokratisk beredskap og engasjement hos 8. og 9. klassinger (14. og 15. åringer) i Norge og 37 andre land. Norge har lagt til spørsmål til 9.klassinger om deres holdninger til rasisme, nazisme og holocaust.
Handlingsplan mot etnisk diskriminering
Regjeringens Handlingsplan for å fremme likestilling og for å hindre etnisk diskriminering (2009-2012) skal bidra til å motvirke diskriminerende holdninger og handlinger mot alle innvandrergrupper og nasjonale minoriteter. Den jødiske befolkningen i Norge er en av disse gruppene.
Tiltakene i handlingsplanen retter seg særlig mot den diskriminering som innvandrere, samer og nasjonale minoriteter utsettes for på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Et av innsatsområdene i planen er holdningsskapende arbeid i barnehage, skole og utdanning for å bekjempe rasisme, diskriminering og antisemittisme.
Videre arbeid
I tillegg til dette, har jeg besluttet å oppnevne en bredt sammensatt arbeidsgruppe, som skal fremme forslag til hvordan man best kan bekjempe uønskede holdninger i skolen. I denne arbeidsgruppen kan det være aktuelt med representanter for ulike trossamfunn, skole- og lærerorganisasjoner, politi, frivillige organisasjoner som arbeid med barn og unge og representanter for foreldre.