Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:891 (2009-2010)
Innlevert: 19.03.2010
Sendt: 22.03.2010
Besvart: 26.03.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Gassmarkedene i verden er i sterk endring. Det betegnes som et kraftig teknologisk skift at "shale gas" er blitt økonomisk utvinnbar. Mange importland kan bli selvforsynte med gass. Dette vil kunne få store konsekvenser for norsk økonomi, aktiviteten på norsk sokkel og på utvikling og oppbygging av Statens Pensjonsfond - Utland.
Hvordan ser og bedømmer statsråden framtiden for gassmarkedene og må det utvikle nye prognoser på basis av det teknologiske skift og den endrede markedssituasjonen?

Begrunnelse

I bladet "Economist" 13.3.10 vies skifergass stor oppmerksomhet gjennom en lengre analyse. Der kommer det fram at forekomstene den teknologiske utviklingen nå har gjort økonomisk tilgjengelige, er så store at enkelte mener at USA kan være selvforsynt i 100 år. Gass-prisen i USA er halvert på kort tid og land som var forventet å bli store importører av gass, forventes nå å kunne bli eksportører eller selvforsynt. Det sies i artikkelen at "Gazprom postponed its Shtokman gasfield project by three years because of the change in the market". Dette viser at markedsendringene påvirker alle og endrer forutsetningene verden rundt.
Mye tyder på at Norge har passert toppen som oljeprodusent. Gassforekomstene skulle bringe oss inn i en ny framtid. Det er allerede foretatt store investeringer både i utbygging og håndtering av gass. Lønnsomheten av disse vil bli påvirket, men det er mer interessant å se på hvordan dette påvirker framtidig aktivitet og investeringer i Norge. I artikkelen i "Economist" refereres det til økonomer som mener at EUs behov for import av gass vil "be a third less in 2030 than the European Commission forecast in 2005".
Igjen, det er sterke og kraftige endringer også i Norges nærmarked når det gjelder gass.
Prognosene for utviklingen av norske olje- og gassinntekter er viktig med hensyn til hvilket handlingsrom norsk økonomi har framover. Derfor er det interessant å få finansministerens vurdering av endrede forutsetninger i et så viktig marked for Norge som for gass.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Flere forhold har ført til at prisen på gass som selges i det europeiske spotmarkedet har falt markert den siste tiden. For det første førte det økonomiske tilbakeslaget i kjølvannet av den internasjonale finanskrisen til fall i etterspørselen etter gass i Europa. I tillegg har tilbudet av LNG til Europa økt markert, samtidig som det er gjort store teknologiske framskritt for utvinning av ukonvensjonell gass i USA og Canada. USA og Canada har siden 2000 doblet sin samlede produksjon av ulike typer ukonvensjonell gass, og totalt utgjør denne produksjonen nå nesten 50 pst. av den totale gassproduksjonen i Nord-Amerika. Spotprisene på gass har imidlertid også tidligere variert nokså mye i takt med endrede etterspørsels- og tilbudsforhold i gassmarkedet, og det er grunn til å tro at høyere økonomisk vekst i europeiske land i årene framover og økt etterspørsel etter gass vil bidra til at spotprisene på gass vil stige de nærmeste årene. Hoveddelen av gass som eksporteres fra Norge selges på langsiktige kontrakter der gassprisen er indeksert mot oljeprisen. Det gir en viss forutsigbarhet i inntektene fra avsetningen av norsk gass, også i perioder med svingende spotpriser.

Det er fortsatt svært stor usikkerhet om utvinning av ukonvensjonell gass, herunder skifergass, vil bli kommersielt og politisk realiserbart i Europa. Usikkerheten knytter seg dels til omfanget av forekomster og dels til håndtering av miljømessige utfordringer, bl.a. knyttet til grunnvannsforurensing og inngripen i lokalsamfunn.

Det kan likevel ikke utelukkes at Europa på lang sikt vil få større tilgang på gass fra ukonvensjonelle kilder. På det tidspunktet vil egenproduksjon av konvensjonell gass i Europa være vesenlig lavere enn i dag. Eventuell produksjon av ukonvensjonell gass vil da kunne bidra til å erstatte fallende egenproduksjon i EU.

Europa er i dag godt forsynt med rørgass fra Russland, Norge, Sentral-Asia og Algerie og er åpent for import av LNG. Norsk gass er nær det europeiske markedet og har fordel av at utvinningskostnadene er relativt lave. Infrastrukturen som gassen transporteres i er også godt utbygd og velfungerende. Dette er faktorer som gjør norsk gass til en attraktiv energikilde i Europa. Det er viktig at vi også framover sørger for at Norges evne til å produsere og transportere naturgass sikrer at vi forblir en stabil og pålitelig leverandør av gass til Europa.

Finansdepartementet vil presentere nye prognoser for internasjonal og norsk økonomi, herunder for petroleumssektoren, i Revidert nasjonalbudsjett 2010, som legges fram i mai, og i Nasjonalbudsjettet 2011, som legges fram i oktober.

Spørsmålet har vært forelagt OED.