Skriftlig spørsmål fra Henning Skumsvoll (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:893 (2009-2010)
Innlevert: 19.03.2010
Sendt: 22.03.2010
Besvart: 07.04.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Henning Skumsvoll (FrP)

Spørsmål

Henning Skumsvoll (FrP): Norge har potensial til å bli "Europas batteri". Norge kan bruke billig "overskuddsstrøm" fra Europeisk varmekraftverk til å pumpe vann tilbake i norske vannmagasin for så å produsere vannkraft når strømprisene er høye i Europa. Dette innebærer dog mer aktivt bruk av vannet, noe som kan medføre endringer i vannføring og påvirkning på det biologiske mangfoldet.
Hvor stort potensial for slik "effektkjøring" ser statsråden på sikt, og hva er break-even kostnad for effekt-investeringer i eksisterende vannmagasiner?

Begrunnelse

Se eksempelvis sak i bladet Energi 01-2010.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Nesten 50 prosent av Europas vannmagasiner ligger i Norge. Det er økt oppmerksomhet om effektkjøring av våre vannkraftverk for å utnytte prisforskjeller i Norge og på kontinentet i større grad. Den omfattende utbyggingen av uregulerbar vindkraft i Europa, vil føre til økt behov for regulerbar kraft. Mye uregulerbar kraft kan gi lave priser i perioder med mye vind, og gjøre det lønnsomt å pumpe vann opp i magasinene. Det kan også være mulig å utnytte billig overskuddsstrøm fra europeiske varmekraftverk. Dette gir spennende muligheter for verdiskaping i det norske vannkraftsystemet.
NVE sluttfører i disse dager et forprosjekt for å få oversikt over eksisterende kraftverk med potensial for effektkjøring og beregnet økning i effekt ut fra en generell nedjustering av brukstimer. NVE har imidlertid ikke sett på muligheten for pumpekraftverk i verken stor- eller småskala format. Det skal startes opp et prosjekt i år i regi av NVE for å få kartlagt dette potensialet. Når disse studiene er ferdige, vil vi vite mer om potensialet for økt effekt med tilhørende kostnader.
En eventuell endret bruk av magasinene medfører også behov for å fremskaffe økt kunnskap om virkningene av bruksendringene. Økt effektkjøring vil føre til nye tekniske krav til både vannkraftanleggene og overføringsnettet. Det vil også ha miljøkonsekvenser på grunn av hyppigere endringer i vannføring og vannstand. Regjeringen har opprettet åtte forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Et av disse er CEDREN, som gjennom prosjektene HydroPEAK og EnviPEAK, ser på disse problemstillingene. I tillegg har NVE satt i gang en utredning om miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer.
Markedsforholdene vil også være avgjørende for hvor for hvor mye effektkjøring det vil bli i fremtiden. Bygging av overføringsforbindelser til utlandet vil bli nødvendig dersom effekt- og pumpekraftverk skal realiseres i stor skala.