Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:898 (2009-2010)
Innlevert: 19.03.2010
Sendt: 22.03.2010
Rette vedkommende: Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Besvart: 07.04.2010 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Mye tyder på at stadig flere norske borgere velger å benytte surrogatmødre i utlandet. Denne praksisen reiser en rekke etiske og juridiske spørsmål, både når det gjelder barnets og morens stilling. Det er forståelig at barnløse ønsker seg barn. Det er imidlertid viktig å se på de etiske utfordringene, ikke minst hva gjelder utnyttelse av fattige kvinner i andre land.
Vil statsråden aktivt gå ut og advare mot at norske borgere benytter slike tilbud, samt spre målrettet informasjon for å forebygge at flere velger det?

Begrunnelse

Vi har gjennom reportasjer i ulike medier sett hvordan surrogati har blitt en industri der fattige kvinner kan bli tvunget til å leie ut kroppen sin. Fattige kvinner får betaling for en tjeneste de frivillig tilbyr. Det er ingen grunn til å tvile på at den økonomiske situasjonen ofte medvirker til at kvinner stiller opp. Dette reiser en lang rekke etiske og juridiske problemer. Når det befruktede egget er i kvinnens kropp, hvem sitt barn er det da? Dersom kvinnen ønsker å ta abort, kan hun det? Dersom kvinnens følelsesmessige tilknytning til barnet hun bærer på blir for sterk, kan noen kreve at hun selger det?
Et svangerskap er en stor påkjenning for kvinnens kropp og psyke. Kroppen blir utsatt for stor fysisk belastning, og det er også forbundet med risiko. Dessuten knyttes som regel sterke følelsesmessige bånd i løpet av de 40 ukene svangerskapet varer.
I tillegg til de etiske utfordringene surrogati gir når det gjelder kvinnene som bærer frem barnet, reises også en rekke etiske og juridiske spørsmål når det gjelder barnet som fødes.
Praksisen utfordrer blant annet prinsippet om retten til å få kunnskap om sitt biologiske opphav, den skaper også stor usikkerhet rundt barnets juridisk stilling.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Stortinget har ved sin behandling av bioteknologiloven satt begrensninger for hvilke metoder for assistert befruktning som skal tilbys her i landet. Det er likevel et faktum at norske borgere reiser til andre land for å inngå avtaler om surrogatmorskap, eller gjennomgå andre former for assistert befruktning som ikke er tillatt etter norsk bioteknologilov. Dette er ikke ulovlig. Dette er også en av årsakene til at det ble nedsatt et offentlig utvalg - som har drøftet en rekke problemstillinger dette fører med seg.

De senere årene har det oppstått problemstillinger omkring surrogativirksomhet i utlandet, som ikke har vært aktuelle ved tidligere lovgivningsarbeid i Norge. Regjeringen nedsatte i 2008 et offentlig utvalg for å foreslå endringer i barnelovens kapitler om farskap og morskap, bl.a. for å vurdere tilpasning av barnelovens bestemmelser til den teknologiske utviklingen som har skjedd på området for assistert befruktning. Farskapsutvalget avga sin innstilling (NOU 2009: 5 Farskap og annen morskap) i mars 2009 og departementet arbeider nå med en oppfølgning av utredningen, som bl.a. omhandler foreldreskap ved assistert befrukting foretatt i utlandet.

På bakgrunn av konkrete saker som er omtalt i mediene i den senere tiden har jeg også nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal drøfte og komme med anbefalinger til prosedyrer og kjøreregler for hvordan norske myndigheter skal håndtere saker vedrørende barn født av surrogatmor i utlandet etter regelverket som gjelder i dag. I tillegg skal arbeidsgruppen også komme med forslag til hvordan norske myndigheter kan informere om norsk lovgivning og praksis i forhold til saker av denne karakter. Arbeidsgruppen ledes av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og har deltakere fra Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet, Finansdepartementet og Utenriksdepartementet. Det tas sikte på at arbeidsgruppen vil komme med sine anbefalinger innen 1. juni i år.

Jeg mener at tilfellene som er beskrevet i mediene de siste ukene reiser vanskelige moralske og etiske dilemmaer som krever inngående vurderinger. Jeg vil derfor avvente rådene fra den interdepartementale arbeidsgruppen, før jeg tar stilling til hvordan vi etter gjeldende rett skal håndtere de sakene som oppstår og hvilken type informasjon som skal gis.