Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:909 (2009-2010)
Innlevert: 22.03.2010
Sendt: 22.03.2010
Besvart: 26.03.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Investerer, eller har Oljefondet (SPU) investert, i hedgefond, og hvis ja, hvor mye har det på det meste vært investert i hedgefond (og hvilke hedgefond?), og har finansdepartementet eller hovedstyret i Norges Bank fastsatt noen regler som regulerer investeringer i hedgefond, og hvis ja, når ble slike regler fastsatt?

Begrunnelse

Hellas' statsminister George Papandreou anklager finansspekulanter for å forsterke gjeldskrisen i landet.
Den amerikanske sentralbanken gransker om storbanken Goldman Sachs og andre Wall Street-banker og fond har bidratt til å gjøre den greske gjeldskrisen verre, og på samme tid senket verdien av euro gjennom sine handler med ulike former for finansielle instrumenter, som shortsalg og derivater.
Det er først og fremst makrofond - hegdefond som har spesialisert seg på å investere i valutakurssvingninger og statlige gjeldspapirer - som blir beskyldt for å ha senket euroen og skjøvet Hellas ut på kanten av stupet med sine pengeplasseringer.
Dette reiser en rekke interessante spørsmål hvor vide fullmakter SPU skal ha for f.eks. å shorte andre lands statsobligasjoner (d.v.s. spekulere på at de skal falle i verdi).

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Det vises til mitt svar på spørsmål nr. 908 fra stortingsrepresentant Jørund H. Rytman hvor jeg har beskrevet arbeidsdelingen mellom Finansdepartementet og Norges Bank ved forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) og hovedtrekkene ved departementets investeringsstrategi for fondsmidlene.
I tråd med ovennevnte arbeidsdeling er godkjennelse av finansielle instrumenter til bruk i den operative forvaltningen av SPU delegert til banken, jf. sitat fra omtalen av dette punktet i Nasjonalbudsjettet 2006 i mitt svar på spørsmål nr 908.
Hedgefond er et vidt begrep og betegnelse på en uensartet gruppe som fanger et mangfold av investeringskonstruksjoner. Opprinnelig ble hegdefond brukt om fond som benyttet opsjoner og andre finansielle instrumenter til å sikre (”hegde”) seg mot verdifall. Teknikker som lånefinansiering og ulik derivatbruk kan imidlertid også brukes til å øke risikoen som å dempe dem.
Adgangen til å investere i andeler i fond er med virkning fra 1. januar 2006 hjemlet i forskrift om Statens pensjonsfond utland § 4:

”Det kan benyttes finansielle instrumenter, herunder derivater, som henger naturlig sammen med aktivaklassene som er nevnt i første ledd. Det kan også investeres i råvarebaserte kontrakter og fondsandeler.”

I 2006 investerte Norges Bank som et ledd i forvaltningen av SPU, til sammen 1,9 milliarder kroner i to unoterte rentefond; Smith Breeden Credit Partners Fund og Greylock Global Opportunity Fund. Disse investeringene ble gjort som en særskilt test av denne investeringsformen. I 2007 ble denne investeringsformen besluttet ikke videreført, og investeringene har vært under avvikling siden 2008. Ved utgangen av oktober 2009 var investeringen i Smith Breeden Credit Partner Fund avviklet i sin helhet. Det fremgår av den offentliggjorte beholdningsoversikten pr. 31. desember 2009 at gjenstående investering i Greylock Global Opportunity Fund var verdsatt til 729 millioner kroner.